Statens Vegvesen har lenge vært opptatt av energibruk i samfunnssektoren, og den store utbyggingen framover av ferjefri E39 på Vestlandet, vil utvilsomt kreve nye løsninger – som veier som produserer mer energi enn de forbruker.
–Vi har ønsket å ta slike innspill videre i forskning, sier Berit Laanke på SINTEF Byggforsk til forskningsmagasinet Gemini.
–Vi sitter på en del erfaringer siden vi er partner i Zero Emission Buildings- et forskningssenter med fokus på miljøvennlig energi. Vi har også tett kontakt med Powerhouse-alliansen som står bak plusshuset på Kjørbo i Sandvika.
Partnere fra NTNU og SINTEF har nå opprettet et eget prosjekt på Power Road, og arbeider med finansiering og å skaffe interessenter. I følge Laanke skjer det mye på området internasjonalt. Første steg blir derfor å sørge for en god oversikt. Norge er i en særstilling på grunn av snø og kulde; og utenlandske løsninger kan derfor ikke uten videre integreres.
På kort sikt ønsker SINTEF å få i gang noen få, konkrete prosjekt, opplyser hun. Hun sikter først og fremst til broprosjekter.
Men majoriteten av norske samferdselskonstruksjoner er ikke knyttet til kryssing av fjorder; de går i innlandet i skogs- og fjellområder. Så forskerne kan ikke basere seg bare på å produsere energi på bruer.
I framtiden ser derfor SINTEF-forskeren for seg at det vil utvikles nye materialer i asfalten som kan produsere strøm, og at ideer vil poppe opp rundt energiproduksjon på vei.
– Elbiler lader allerede i nedoverbakker. Kan vi høste energien hvis batteriet i bilen er fullt? Siden biler øver et trykk på underlaget, kan vi kanskje fange opp energien for gjenbruk. Det samme prinsippet er utprøvd på fotballbaner: Når spillerne springer, genereres det lys på banen, sier hun.
