Nordomatic har suksess med god lærlingeordning innen bygningsautomasjon

Lærlinger er en suksessfaktor for Nordomatic. Bedriften viser sitt samfunnsansvar ved å ha en åpen dør for ungdom som vil ha en karriere innen bygningsautomasjon. – Sammen med utdanningsinstitusjonene leter vi bevisst etter ungdom som har hode for programmering. Blant annet gjennom praksisplasser blir dette inngangen som lærling og til en spennende yrkeskarriere, sier Anders Einbu, avdelingsleder for Service hos Nordomatic.

Nordomatic har alltid 8-10 automasjonslærlinger, og tar kun inn lærlinger til automasjonsfaget. Selskapet er bevisst på å hente ungdom rett fra VGS. Nordomatic er en ingeniørbedrift, men ansetter også nyutdannede fagarbeidere. Den praktiske tilnærmingen ungdommen får gjennom undervisningen og praksisplasser på VGS verdsettes høyt.

– Ved å ta inn lærlinger, gi dem god opplæring i henhold til læreplanen, og at de avslutter læretiden med et fagbrev, er en av suksessfaktorene for at Nordomatic vokser, sier Anders Einbu, avdelingsleder for Service hos Nordomatic.

Han viser til at selskapet alltid har 8 til 10 automasjonslærlinger, og dette har mange fordeler. Blant annet viser dette at Nordomatic tar et samfunnsansvar, påpeker han.

– Vi bidrar til å utdanne flere i en bransje hvor det er stor mangel på fagarbeidere. Samtidig sørger vi for at snittalderen ikke blir for høy. Da blir det som det alltid har vært. Bransjen vår er i stadig utvikling, og vi ser at unge folk kommer med nye, gode løsninger. Dette trenger bransjen. Tidligere var automasjonsbransjen mye reléteknikk. Nå styres systemene gjennom PLS og datamaskin i tavlene, og her må det programmeres. Er du 20 år lærer du dette mye raskere, enn om du er 40. Derfor er vår lærlingepraksis en stor suksessfaktor for Nordomatic.

Stiller sterkere i anbudskonferanser

Einbu er overbevist om at bedriften også stiller sterkere i anbudskonkurranser, og viser til at forespørsler fra det offentlige ofte krever at lærlinger skal være delaktige i leveransen.

– Vi styrker bedriftens arbeidskraft og organisasjon ved å utdanne egne fagfolk gjennom kontinuerlig læring. Samtidig bidrar fornøyde lærlinger til positivt omdømme av bedriften.

Dette får Anders Einbu til å konkludere med at i sum er lærlinger en suksessfaktor. Markedet er presset på den rette kompetansen på bygningsautomasjon. Selskapets policy gjør at de vokser organisk ved å ansette lærlingene når de har fått fagbrevet. Faktisk halvparten av nyansettelser kommer inn i bedriften som lærlinger.

– Ungdom er ofte opptatt av dataspill. Er denne erfaringen en fordel hvis de vil inn i automasjonsfaget?

– Ja helt klart! Alt vi gjør består er fingerferdighet over tastaturet og samtidig følge kjapt med på skjermen. Slik erfaring teller positivt når de er inne til intervju.

Derfor vil ungdommene jobbe med bygningsautomasjon

Så, hva mener ungdommene selv, nå som de er ferdig som lærlinger hos Nordomatic? Fire ungdommer som nå har fått fagbrev.

Even Elias Heir (20) fra Nittedal ville bli automatiker, og litt tilfeldig havnet han hos Nordomatic. Gjennom en praksisplass her da han gikk på VGS, trivdes han i miljøet.

– Jeg fikk lyst til å jobbe her. Bygningsautomasjon er fremtidsrettet, og yrket gir muligheter. Å se helheten i et vellykket prosjekt jeg har vært med på å programmere, er spennende. Og det fungerer alltid, etter at vi har testet noen ganger, sier han.

Utdanningsløpet var 3 år på VGS, og halvannet år som lærling i Nordomatic. I lærlingetiden ble det mye selvstendig jobbing. Men, som han sier, en del hjelp var jo nødvendig. Når arbeidsdagen er slutt er det trening og dataspill, nært opp til faget han har valgt.

Sivert Krogstad (21) fra Aurskog støtter Even i at yrket er fremtidsrettet, og at det er mye variert å jobbe med. Han har jobbet mest med rehabiliteringsprosjekter, og det har gitt mye erfaring på feilsøking. Han har tro på at det er nettopp dette som det blir mest av i fremtiden. Helheten i et prosjekt, fra programmering til igangkjøring, er spennende. Et yrke som absolutt kan anbefales, bemerker han, og innrømmer at tiden med dataspill har gitt ham god erfaring med å bruke et tastatur og skjerm som verktøy.

Mathias Aaseth (21) fra Tåsen i Oslo istemmer at automatiker er et variert og fremtidsrettet yrke. Dette kan deles opp i tre deler; det mekaniske, det elektriske og programmeringen.

– Her i Nordomatic er det mest jobb med det elektriske og programmering, og dette samsvarer med det jeg liker med faget, sier han. Og hva tenker han om fremtiden? Mange muligheter, svarer han, men har ikke noen fastlåst tanke. Nå har han fagbrev, så blir fremtiden skrittvis til.

Olav Aronsen (20) fra Røyken valgte også 3 år på VGS og 1,5 år som lærling, og tok fagbrev i mars. Yrkesvalget formet seg på elektrolinja på VGS hvor han likte det elektriske. Men elektrikerarbeid ble kjedelig, så han hoppet over til automasjon. Etter praksisplass hos Nordomatic, søkte han seg som lærling.

– Jeg storkoser meg her. Det er mange rehabiliteringsprosjekter. Foreløpig har jeg ikke tenkt

på karrierevei videre, men kanskje gå for å bli prosjektleder. Får se hva jeg føler etter hvert.

Mia (18): – Etter fagbrev gis muligheter for fordypning

Mia Harstad fra Ski (18), gikk første år på elektro i Ås. Året hun er inne i nå er automasjon på Strømmen VGS. Etter sommerferien begynner hun på 2,5 år som lærling hos Nordomatic.

– Automasjon er en plattform som åpner mange veier videre. Etter fagbrev gir det muligheter til fordypning og å få spisskompetanse. Jeg ser at det er stort behov for dette. Og som presisert av de andre her, så er dette et fremtidsrettet fag.

Bygningsautomasjon er spennende, mener Mia. Hun har hatt praksisplass hos Nordomatic allerede, og opplevde at bygningsautomasjon er mer spennende enn det hun var igjennom av industriautomatisering på skolen.

Målet er først å få fagbrev. Så går tankene i retning av en mulig teknisk fagskole senere. Uansett hva det blir, med fagbrev i bunn, ligger det åpent for videre utdanning senere.

– Hvordan kom du i kontakt med Nordomatic?

– Jeg ble tipset om at Nordomatic var et ryddig firma, med mange spennende prosjekter og god lærlingeordning, så jeg «plinga på trå’n». Der og da fikk jeg positiv respons og sendte søknad om praksisplass allerede tidlig på skoleåret. Og plass fikk jeg.

– Møter du motforestillinger om å være jente i et mannsdominert yrke?

– Ja til en viss grad. Ikke hos Nordomatic, men rundt meg ellers, med spørsmål om «hvorfor søker du elektro» osv. Men så lenge jeg trives, er det bra for meg. Det blir nok mer vanlig med kvinner i faget etter hvert, sier Mia som er motorsykkelentusiast, bilinteressert, trener og spiller ishockey og liker et sosialt liv.

Tett samarbeid med yrkesfagskoler og eget utdanningsløp

Nordomatic er aktiv med å rekruttere lærlinger gjennom tett dialog med yrkesfagskolene, forteller Einbu. Blant annet er bedriften med på karrieredager, utdanningsmesser og er åpen for å ha skoleelever på utplassering. – Slik blir elevene kjent med oss og faget. Vi er ute etter ungdom som passer hos oss, og har logisk hode for programmering. Dette diskuteres med skolene, blant annet med Kuben i Oslo og Strømmen, sier han.

– Vi har en rating på nesten 100% som består fagprøven, hvilket understreker at vi har god plan for lærlingene våre. Lærlingene har stor frihet, fleksitid og de får muligheten til å påvirke dagen selv. Dette gir dem ansvar og noe å vokse på, og forstår at friheten ikke skal misbrukes. Siste halvåret har Nordomatic gjennomført 7 fagprøver i Oslo og samtlige har takket ja til fast jobb hos Nordomatic. Dette er en bekreftelse på at lærlingene er fornøyde med arbeidsplassen sin.

Anders Einbu synes ikke noe om at bedrifter «kaprer» ansatte fra hverandre. I stedet tar Nordomatic samfunnsansvaret med å utdanne ungdommer, og legge til rette for at de blir i bedriften. Når ungdommene er sikre på faget sitt, og hvor de vil gå, settes det opp et internt løp for dem. Flere har begynt deltid på Teknisk Fagskole, og da kan de kombinere jobb og studier. Han viser også til Nordomatic Academy som er et utdanningsløp når man har lyst til å gå et steg videre, innenfor Nordomatic. Her åpner det seg muligheter innen salg, service, utvikling og prosjektering. Det settes opp et 3 års mål, og 5 års mål.

– Vi er den bedriften i Oslo som har flest automasjonslærlinger og tar fagprøve innenfor automasjon, noe som er bekreftet av Utdanningsetaten, sier han.

Til slutt understreker Anders Einbu at visjonen til Nordomatic er å bli Global Impact Leader within Smart Building. En del av strategien for å oppnå denne visjonen er å vokse organisk i tillegg til oppkjøp.

Få siste nytt, meld deg på ITBaktuelts nyhetsbrev her