Bygnings Informasjons Modell/Modellering

Publisert 30. juli 2015

BIM står for Bygnings Informasjons Modell/Modellering. Dette er 3D-datamodeller av bygninger, konstruksjoner, anlegg, landskap, hva som helst. Ferdige modeller er nøyaktige elektroniske utgaver av det som skal bygges.

Denne artikkelen er over 9 år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Fra arkivet: ITBaktuelt har mange grundige artikler i arkivet. Disse fortjener å komme frem i lyset igjen, spesielt for stadig nye og flere lesere. Denne artikkelen ble publisert første gang 19. januar 2015.

Modellene inneholder blant annet informasjon om høyder, bredder, utforming, plassering i terreng, høyde over havet, vegg- og takkonstruksjoner, vindu- og dørplasseringer, ventilasjonsanlegg , el-anlegg, røropplegg, objektegenskaper, tekstur, farger og hva som helst i det aktuelle prosjektet.

BIM er ikke et dataprogram, men angir en måte å beskrive informasjonen i et bygg, i form av en objektorientert datamodell.

Det brukes ulike programvarer som kan importere og eksportere i det åpne IFC-formatet

Litt uhøytidelig snakkes det ofte om å BIMe, lage BIMen og at man BIMer.

Viktigheten av BIM vil bare øke i fremtiden. Mange tenker først og fremst på at BIM benyttes av arkitekter og byggingeniører. Men BIM dekker alle typer bygg- og anleggsprosjekter, også bygging av veg- og broinfrastruktur, eller landskap osv.

Store oppdragsgivere som Statens vegvesen og Jernbaneverket har siden 2012 implementert mer og mer av BIM-prosessen i sine offisielle kravspesifikasjoner, eksempelvis Statens Vegvesens Håndbok 138 Modellgrunnlag.

Tanken bak dette er at å innføre BIM-krav vil gi stor samfunnsmessig nytteverdi i form av bedre kvalitet og mer effektive prosjekter, noe som hele bransjen kan dra nytte av.

BIM benyttes som metodisk prosjektering for å få en visuell kontroll av anlegget, både for prosjekteringskonflikter, kontroll av design, anbudsgrunnlag og diskusjonsgrunnlag under bygging.

Den visuelle oversikten gir også bedre grunnlag for blant annet optimalisering og estetisk utforming.

Gevinstene er færre prosjekteringsfeil, smidigere byggeprosess og høyere kvalitet på ferdigbygd anlegg.

Men BIM fungerer bare hvis alle i prosjektet samspiller, med andre ord: Samhandling.

Ett felles ”stammespråk” vil sørge for at alle blir forstått av alle. Oppdragsgivere ovil mer og mer stille krav om at informasjonen utveksles i henhold til åpne standarder administrert av og for næringen, både nasjonalt og internasjonalt. Alle vil måtte delta og alle vil måtte arbeide sammen.

BIM er både en verktøymessig konstruksjonsform og en måte å jobbe sammen på i tverrfaglige prosjekter, med og uten flere aktører. Modellering i 3D, kontra å tegne i 2D, er stikkordene konstruksjonsmessig.

Kommunikasjonsflyten i et prosjekt kan være et fryktelig mareritt hvis det ikke har vært gjort en avtale om hvordan og hva man skal kommunisere mellom aktører og disipliner. Dette kan resultere i misforståelser og feil som forsinker prosjektet, reduserer kvaliteten og øker kostnadene.

Samordningsmodellen er uvurderlig for å luke ut feil og sikre de riktige beslutningene. Den endelige BIM-modellen skal også bli brukt senere i forvaltningen av det ferdige anlegget.

Kjernen i prosjektet er den digitale 3D-modellen, en modell som alle respektive fagprosjekterende bygger opp og forholder seg strengt til. Fra modellen kan alle mulige tegninger genereres ved behov. Den endelige BIM-modellen, satt sammen via et felles utvekslingsformat, er en fullkommen, digital versjon av det ferdige anlegget og kan sees på som en digital prototyp.

Dette gjør at feil oppdages mye enklere før de bygges, og dårlige løsninger lettere fanges opp. Feil som først oppdages på byggeplassen er erfaringsmessig dyrt.

I tillegg løser en visuell modell problemet som mange har med å forstå en plantegning.

Med en digital prototyp i virkelighetsnær 3D-utførelse (gjerne animert) kan man teste ut styrker og svakheter på alle måter. Spesielt personer uten fagbakgrunn,for eksempel publikum, men også på avgjørende beslutningsnivå hos politikere og myndigheter.

I tillegg gir samordningsmodellen stor verdi for entreprenøren som bruker modellen til planlegging, uttak av stikningsdata og mengdeberegning.

Bjørvika er Oslo er et godt eksempel på hvor man har tatt i bruk BIM. Utbyggingen her er det mest komplekse bygge- og anleggsprosjektet noensinne i Fastlands-Norge. Erfaringer fra tidligere prosjekter tilsier at det ville vært umulig å få oversikt og kontroll på prosjekterte data og prosjektet i sin helhet, uten en felles 3D-samordningsmodell.

Oppdragsgiver er Statens Vegvesen og entreprenøren er Skanska. Eksempler på aktører som har jobbet tverrfaglig samordningsmodell på prosjektet er Aas Jacobsen, Vianova Plan og Trafikk, Electronova og Dronninga Landskap.

3D-modellen er brukt under prosjektering, kontrollering og kvalitetssikring og man slipper flommen av tegninger som man ellers ville hatt. Modellen er en unik kommunikasjonskanal mellom aktører og med byggherren, og bidrar til løpende god samhandling i prosjektet. Modellen gjør det også betraktelig enklere å formidle prosjektet til omgivelsene.