Nå er det nettbasert utdanning innen bygningsautomatisering som gjelder. Det er en vesentlig del av denne utdanningen. Fagskolen Telemark som ligger i Porsgrunn har studenter fra hele landet på sin digitale undervisning. Studentene er stort sett i fullt arbeid. – Via PC, nettbrett eller like gjerne smarttelefon kan studentene gjennom tre år følge forelesninger, studere individuelt og jobbe i grupper, forteller Dyrseth, leder for Prosjekt og markedsavdeling ved fagskolen. Digitalisering og Smart teknologi er på full fart inn i byggenæringen. Smart- hus og Green building er allerede godt etablerte begreper. I dag fylles næringsbygg og private boliger med teknologi som skal bidra til å få kontroll over energiforbruk og bedre inneklima og innemiljø. I tillegg til dette kommer teknisk infrastruktur og annen digital kommunikasjon som kameraovervåking, adgangskontroll, alarmsystemer, tele- kommunikasjon og nettverk.

Bygningsautomatisering utdanning over tre år er populært

Den nettbaserte utdanningen over tre år har vist seg å være meget populær. Søkningen er god, studentene er fordelt over hele landet. De sitter spredt, og jobber delvis hver for seg og delvis i grupper over skyløsningen.  Det gjennomføres to felles tredagers samlinger per semester ved fagskolen i Porsgrunn. Denne nettbaserte utdanningen er laget for dem som er i jobb, og derfor er undervisningen lagt til etter normal arbeidstid. Studentene kan følge foredragsholdere, gjesteforelesere og videoer med praktisk innhold. All programvare er tilpasset både PC, nettbrett og smarttelefon. Studentene jobber med oppgavene i en digital læringsplattform som også gir muligheter for gruppearbeid. Fagskolen poengterer at det er plass til flere kvinner i denne utdanningen. Skolen skulle gjerne ha sett en mer jevn fordeling mellom kjønnene. Så her er det bare for kvinnene å søke! -Studentene her er yrkesaktive mennesker som vil øke sin faglige kompetanse innenfor faget. Studentene er i alderen 25 til 50 år, sier Fagskolen, og gjennomføringsprosenten er svært høy.

Studentene vil inn i et fagområde i vekst

Studiene får kunnskap om energiflyten i et bygg, forståelse for bygningsfysikken, og en dypere forståelse for inneklima, ventilasjon, kjøling og varmepumpeteknologi osv. Foto: Fagskolen Telemark[/caption] -De aller, aller fleste fullfører kurset. Studentene er voksne mennesker som er svært bevisst på at de ønsker å styrke sine muligheter innen et fagområde som er i sterk utvikling og vekst. Studentene får kunnskap om energiflyten i et bygg, forståelse for bygningsfysikken, og en dypere forståelse for inneklima, ventilasjon, kjøling og varmepumpeteknologi osv. Framtidige løsninger innen velferdsteknologi vil også bli et viktig arbeidsområde innen dette fagfeltet. -For å få et bygningsautomatisert anlegg til å fungere, kreves en bred helhetstenkning med både teoretiske kunnskaper, kreativitet og praktiske ferdigheter. Ekom-emnet er en sentral spesialisering på dette studiet, påpeker Fagskolen. Dette er emner som studentene skal igjennom i løpet av de tre studieårene. Som i andre utdanninger er det noen eksamener underveis. Hele utdanningen avsluttes med et tverrfaglig hovedprosjekt med en muntlig eksamen. Dyrseth presiserer at studiet kvalifiserer til jobber med planlegging, prosjektering, drift og vedlikehold av automatiserte anlegg og prosesser i bygninger.

Bransjen trenger folk med kunnskaper

Det er plass til flere kvinner i denne utdanningen. Skolen skulle gjerne ha sett en mer jevn fordeling mellom kjønnene. Foto: Fagskolen Telemark[/caption] Studentene ser den fremtidige muligheten. Bransjen trenger folk med kunnskaper både til prosjektering, i byggeprosessen og driftsfasen. Utdanner man seg mot Bygningsautomatisering, kan oppgavene bli å være ITB-koordinator. Det er viktig med fagfolk som har tverrfaglig kunnskap med samspillet mellom adgangskontroll, styringssystemer, varme, ventilasjon, solskjerming, nettløsninger, brannvarsling osv. Kort fortalt; forståelse av det digitale bygg, formidler Dyrseth. -Mange av de som tar denne utdanningen, går etter hvert over i rollen som ITB- koordinator. Studiene er offentlig finansiert. I utdanningen inngår Office365 og nødvendig programvare. Studentene bekoster læremateriell og pc. Til slutt forklarer Fagskolen Telemark at de har et samarbeid med NAV. Våre nettbaserte utdanninger er tilpasset dem som mottar dagpenger. Etter avsluttet utdanning kan du søke Enova om godkjenning og jobbe som Energirådgiver.

Søknad og opptakskrav

Ett av disse kravene må oppfylles for søkning til Bygningsautomatisering-utdanning: 
  1. Fullført og bestått videregående opplæring med fagbrev/svennebrev som automatikkmekaniker, automatiker, elektriker, elektroreparatør, energimontør, tavlemontør, telekommunikasjonsmontør, vikler.
Hvis du skal avlegge fag/svenneprøve etter søknadsfristen, kan du få studieplass på vilkår om at du består fagprøven.
  1. Fem års praksis som ufaglært innen fagområdene nevnt over og kompetanse i felles allmenne fag tilsvarende de to første årene i yrkesfaglige studieretninger.
Studiet om Bygningsautomatisering utdanning består av ti emner som til sammen utgjør 120 studiepoeng. Redskapsemner, grunnlagsemner, fordypningsemner og et hovedprosjekt, dette er: Realfag (matematikk og fysikk), yrkesrettet kommunikasjon (norsk og engelsk), LØM (ledelse, økonomi, markedsføring), elektriske systemer, elektroniske systemer, energidesign og bygningsfysikk m/faglig ledelse, klima- og energistyring m/ faglig ledelse, EKOM (elektroniske kommunikasjonssystemer) m/faglig ledelse, feltbusser inkludert systemintegrasjon, reguleringsteknikk, prosjektadministrasjon, vedlikehold m/ faglig ledelse, og til slutt et  hovedprosjekt. Kilde, søknad og opptakskrav: Fagskolen Telemark. Søknadsfrist er 15. april 2019.

Meld deg på ITBaktuelts ukentlige nyhetsbrev her

Verd å vite: ITBaktuelt.no er Norges eneste helt dedikerte magasin for ITB-kompetanse, Integrerte Tekniske Bygningsinstallasjoner

Tar etterutdanning med BIM og vil videre med klima, energi og miljø

Alexander Singh, rørlegger og etterutdanner seg nå til å bli BIM-tekniker. Så vil han videre med klima, energi og miljø. Foto: Ole Peter Galaasen[/caption]