Bygg- og anleggsnæringen er blitt kalt en miljøversting. EU og Norge har som mål å redusere klimautslippene med 55 prosent innen 2030. Energioptimalisering er en av de viktigste bidragene for å nå dette målet. Men hvorfor får energieffektivisering så lite oppmerksomhet i forhold til potensialet?
Mulighetene for kutt i utslippene er enorme når 75 prosent av bygg i Europa ikke er energieffektive. Det er anslått at 95 prosent av disse fortsatt vil være i bruk om 30 år. Proptech er nøkkelen når det kommer til å utnytte det store klimapotensialet.
NVE slår fast at energieffektivisering av bygg kan være et raskere og mer effektivt alternativ til utbygging av ny kraft.
Viktor Vitell, CMO i Kiona.[/caption]
I Norge alene har Sintef regnet ut at potensialet er enormt. Vi kan spare 16TWh i yrkesbygg hvert år. Regjeringens mål er bare 10TWh innen 2030.
For å nå EU-målet om 55 prosent i reduksjon i utslipp innen 2030, må byggesektoren redusere sine utslipp med 60 prosent, sier Viktor Vitell, markedssjef i proptechselskapet Kiona.
Han legger til:
I utgangspunktet et hårete mål, men fullt mulig. Vi har teknologien, men byggsektoren mangler fremdeles nok intensiver og subsidier for å hente ute en formidabel klimagevinst i form av energioptimalisering.
Ny og innovativ teknologi er nødvendig for å fremme en bærekraftig byggsektor, mener Gisle Glück Evensen, Partner i det bærekraftige oppkjøpsfondet, Summa Equity.
Glück Evensen argumenterer for at fordelene med energioptimalisering i byggsektoren er stor, og oppfordrer selskaper til å satse.
Gisle Glück Evensen, Partner i Summa Equity[/caption]
Byggsektoren representerer en betydelig del av klimagassutslippene og har alle muligheter til å være en viktig pådriver for en grønn omstilling. Studier viser at software-løsninger som de Kiona leverer er den mest kostnadseffektive måten å redusere energiforbruk i bygg. Teknologien legger med dette til rette for en «vinn-vinn» situasjon både for miljøet, sektoren og det enkelte selskap.
En stor effekt
Det er en stor miljøgevinst og enorme summer å spare gjennom energioptimalisering. Over halvparten av elektrisiteten vi forbruker i Norge hvert år, skjer i små og store bygg. Det betyr 66 av 120 TWh. I rapporten «Bygningsmassen spiller en viktig rolle i fremtidens energisystem» utarbeidet av NTNU og Sintef pekes det på at en av de viktigste tiltakene «for a? møte økt etterspørsel etter elektrisitet, vil vi trenge ba?de mer fornybar kraft og smartere og mer effektiv energibruk».
I rapporten pekes det også på en mangel på en helhetlig politikk for å ut potensialet i energioptimalisering.
Å drive med gode ENØK-tiltak som å isolere, satse på bergvarme, varmepumper og solceller tar tid. Skal vi klare å redusere utslippene med 60 prosent fra Europas bygg innen 2030, må tempoet i rehabilitering opp fra dagens nivå på én prosent, sier Vitell, som slår fast:
Det umiddelbare uttaket ligger i IoT og AI som verktøy for å energioptimalisere Europas bygninger.
Etterlyser flere og bedre subsidier
I forslag til statsbudsjett 2023, er ikke energioptimalisering en del av satsingen for norsk klimapolitikk. Det reagerer blant annet Norsk Eiendom på.
Vi er skuffet over at regjeringen ikke har rettet opp skjevhetene vi har påpekt i strømstøtteordningen og tiltakspakken for energieffektivisering. Her går man glipp av store besparelser både i kilowatt-timer, CO2-utslipp og kroner, kommenterer Norsk Eiendoms direktør Tone Tellevik Dahl i en pressemelding etter at forslaget til statsbudsjett ble lagt fram 6. oktober.
I pressemeldingen understrekes det at støtte til ENØK-tiltak i eksisterende næringsbygg glimrer med sitt fravær, og at eiendomsselskapene ikke får mulighet til å søke strømstøtte slik mange andre næringsaktører kan.
Det er fint med ENØK-tiltak til husholdningene, men det største potensialet for strømsparing ligger i næringsbyggene. Vi har det travelt hvis vi skal nå norske klimamål i 2030, og da er insentiver for energieffektivisering en lavthengende frukt med stor klimaeffekt. Dette er langt raskere å realisere enn utbygging av kraftnettet og etablering av anlegg for havvind, påpeker Tellevik Dahl.
Ingenting å vente på
Vitell er enig med Norsk Eiendom. Han etterlyser flere subsidier og mer satsing på energioptimalisering skal vi nå klimamålene før 2030.
Det som er bra, er at vi har løsningene. Det som er synd, er at det går for tregt. Vi tror på intensiver og bedre subsidier for energieffektivisering som lavthengende frukt som har en veldig stor effekt på klimautslippene, sier han og slår fast:
Det er ingenting å vente på. Vi har løsningene klare. De er velprøvde og brukes i over 55 000 små og store bygg i Europa allerede.
Mulighetene for kutt i utslippene er enorme når 75 prosent av bygg i Europa ikke er energieffektive. Det er anslått at 95 prosent av disse fortsatt vil være i bruk om 30 år. Proptech er nøkkelen når det kommer til å utnytte det store klimapotensialet.
NVE slår fast at energieffektivisering av bygg kan være et raskere og mer effektivt alternativ til utbygging av ny kraft.
Viktor Vitell, CMO i Kiona.[/caption]I Norge alene har Sintef regnet ut at potensialet er enormt. Vi kan spare 16TWh i yrkesbygg hvert år. Regjeringens mål er bare 10TWh innen 2030.
For å nå EU-målet om 55 prosent i reduksjon i utslipp innen 2030, må byggesektoren redusere sine utslipp med 60 prosent, sier Viktor Vitell, markedssjef i proptechselskapet Kiona.
Han legger til:
I utgangspunktet et hårete mål, men fullt mulig. Vi har teknologien, men byggsektoren mangler fremdeles nok intensiver og subsidier for å hente ute en formidabel klimagevinst i form av energioptimalisering.
Ny og innovativ teknologi er nødvendig for å fremme en bærekraftig byggsektor, mener Gisle Glück Evensen, Partner i det bærekraftige oppkjøpsfondet, Summa Equity.
Glück Evensen argumenterer for at fordelene med energioptimalisering i byggsektoren er stor, og oppfordrer selskaper til å satse.
Gisle Glück Evensen, Partner i Summa Equity[/caption] Byggsektoren representerer en betydelig del av klimagassutslippene og har alle muligheter til å være en viktig pådriver for en grønn omstilling. Studier viser at software-løsninger som de Kiona leverer er den mest kostnadseffektive måten å redusere energiforbruk i bygg. Teknologien legger med dette til rette for en «vinn-vinn» situasjon både for miljøet, sektoren og det enkelte selskap.
En stor effekt
Det er en stor miljøgevinst og enorme summer å spare gjennom energioptimalisering. Over halvparten av elektrisiteten vi forbruker i Norge hvert år, skjer i små og store bygg. Det betyr 66 av 120 TWh. I rapporten «Bygningsmassen spiller en viktig rolle i fremtidens energisystem» utarbeidet av NTNU og Sintef pekes det på at en av de viktigste tiltakene «for a? møte økt etterspørsel etter elektrisitet, vil vi trenge ba?de mer fornybar kraft og smartere og mer effektiv energibruk».
I rapporten pekes det også på en mangel på en helhetlig politikk for å ut potensialet i energioptimalisering.
Å drive med gode ENØK-tiltak som å isolere, satse på bergvarme, varmepumper og solceller tar tid. Skal vi klare å redusere utslippene med 60 prosent fra Europas bygg innen 2030, må tempoet i rehabilitering opp fra dagens nivå på én prosent, sier Vitell, som slår fast:
Det umiddelbare uttaket ligger i IoT og AI som verktøy for å energioptimalisere Europas bygninger.
Etterlyser flere og bedre subsidier
I forslag til statsbudsjett 2023, er ikke energioptimalisering en del av satsingen for norsk klimapolitikk. Det reagerer blant annet Norsk Eiendom på.
Vi er skuffet over at regjeringen ikke har rettet opp skjevhetene vi har påpekt i strømstøtteordningen og tiltakspakken for energieffektivisering. Her går man glipp av store besparelser både i kilowatt-timer, CO2-utslipp og kroner, kommenterer Norsk Eiendoms direktør Tone Tellevik Dahl i en pressemelding etter at forslaget til statsbudsjett ble lagt fram 6. oktober.
I pressemeldingen understrekes det at støtte til ENØK-tiltak i eksisterende næringsbygg glimrer med sitt fravær, og at eiendomsselskapene ikke får mulighet til å søke strømstøtte slik mange andre næringsaktører kan.
Det er fint med ENØK-tiltak til husholdningene, men det største potensialet for strømsparing ligger i næringsbyggene. Vi har det travelt hvis vi skal nå norske klimamål i 2030, og da er insentiver for energieffektivisering en lavthengende frukt med stor klimaeffekt. Dette er langt raskere å realisere enn utbygging av kraftnettet og etablering av anlegg for havvind, påpeker Tellevik Dahl.
Ingenting å vente på
Vitell er enig med Norsk Eiendom. Han etterlyser flere subsidier og mer satsing på energioptimalisering skal vi nå klimamålene før 2030.
Det som er bra, er at vi har løsningene. Det som er synd, er at det går for tregt. Vi tror på intensiver og bedre subsidier for energieffektivisering som lavthengende frukt som har en veldig stor effekt på klimautslippene, sier han og slår fast:
Det er ingenting å vente på. Vi har løsningene klare. De er velprøvde og brukes i over 55 000 små og store bygg i Europa allerede.
