DiBK er positive til ombruk, men mener markedet må finne løsningene

– Vi endret regelverket i TEK17 for snart to år siden for å tilrettelegge for økt ombruk. Endringene gikk på at man må utarbeide en ombruksrapport om man skal rive eller rehabilitere over en viss størrelse. Dette finner du i kapittel 9 ytre miljø § 9-7 om «Kartlegging av farlig avfall, bygningsfraksjoner som må fjernes og materialer som er egnet for ombruk». Videre finner du i § 9-5 (2). «Byggavfall og ombruk» at bygget skal prosjekteres og bygges slik at det er tilrettelagt for senere demontering når det kan gjennomføres innenfor en praktisk og økonomisk forsvarlig ramme. Dette ble lagt til 1. juli 2022 med virkning fra 1. juli 2023 og betyr at det som bygges i dag skal det tilrettelegges for demontering og senere ombruk. Dette er bare noe av det vi har gjort for å tilrettelegge for økt ombruk, sier Ingunn Marton, senioringeniør i Direktoratet for byggkvalitet. 

Les også: - Vi må ha tydeligere forskriftskrav

Hun jobber med klima, energi, miljø, ombruk og avfall både i nye og eksisterende bygg, og har lang erfaring som rådgiver på energi- og miljøfeltet i offentlig og privat sektor. Hun er utdannet sivilingeniør i bygg fra NTH (NTNU) og har en mastergrad fra University of Washington i Civil Engineering.

Marton forteller at i 2022 ble det også gjort endringer i byggevareforskriften slik at man kan selge eller gi bort brukte byggevarer uten dokumentasjon.

Les også: Mener bransjen må revurdere kravene til ombruk av tekniske anlegg

– Tidligere måtte man ha dokumentasjon på egenskapene for brukte byggevarers egenskaper før man kunne omsette den, noe som var et stort hinder for ombruk. Det som var problematisk med kravet i byggevareforskriften var at man måtte dokumentere brukte byggevarer på tilsvarende måte som nye byggevarer. Nå er det ikke lenger krav til å dokumentere brukte byggevarer når de selges eller gis bort, men bare dokumentere at kravene i TEK17 oppfylles ved bruk. Da må man dokumentere egenskapene til byggevarene som påvirker dette. Dette beskrives i kapittel 2 i TEK17.

– Det som er vanlig er at man bruker dokumentasjonen i henhold til byggevareforskriften for nye byggevarer for å vise oppfyllelse av dette kravet. For brukte byggevarer har man sjelden denne dokumentasjonen, og de må da dokumenteres på en annen måte. Hva denne dokumentasjonen skal inneholde er helt avhengig av hvilken byggevare det er snakk om og hva de skal brukes til. Vi har derfor ikke sagt noe om hvordan dette skal gjøres, og mener det er noe de som skal benytte den brukte byggevaren selv må vurdere.

– Det er for eksempel noen som bruker yttervinduer til å bygge en innvendig vegg. Da trenger man ikke dokumentere egenskapene på vinduet, men at vinduet oppfyller kravet til en innvendig vegg. Det er derfor det blir vanskelig å si hva man skal dokumentere, siden vi ikke vet hva den brukte byggevaren skal brukes til. Om byggevaren skal brukes til det samme må dokumentasjonen vise at den oppfyller de samme kravene som en ny byggevare. Vi har også en veileder som sier noe om hvordan man kan bruke en byggevare på nytt, men vi sier ikke noe om hvordan den skal dokumenteres. Vi gir veiledning, men vi går ikke inn og sier noe spesifikt om hvordan det skal gjøres.

Hvilke vurderinger gjør dere ved slike endringer?
– Om du ser på endringene i byggevareforskriften gjorde vi en juridisk vurdering av byggevareforordningen som er en del av denne forskriften. Byggevareforordningen beskriver ikke brukte byggevarer, og på tilsvarende måte som Sverige og Danmark vurderte vi at denne forordningen ikke gjelder for brukte byggevarer. Derfor mente vi at det var forsvarlig å fjerne kravet om dokumentasjon på omsetning av brukte byggevarer, sier Marton.

Hun understreker at det viktigste for direktoratet er at byggene er trygge og sikre. 

– Vi kan ikke sette andre krav til ombrukte byggevarer enn det vi gjør til nye. Vi kan ikke si at man ikke trenger å tenke på brann- eller konstruksjonssikkerhet til ombrukte byggevarer. Vi stiller derfor de samme tekniske kravene til ombrukte byggevarer når de brukes. Sånn sett legger vi ikke spesielt til rette for ombrukte byggevarer. Hensikten med en bygning er at den er trygg og sikker å bo i, ikke at den er full av ombrukte byggevarer. Det er fint om den er det, men det er ikke hovedhensikten med et bygg.

Hva mener du byggenæringen selv kan gjøre for å tilrettelegge for mer ombruk?
– Det må byggenæringen finne ut av selv. Vi tilrettelegger for ombrukskartlegging, at en rapport utarbeides og at bygg senere skal kunne demonteres. I dag er ikke byggene bygget for ombruk og det er ikke alltid så lett å få ut det man kan ombruke. Det vil være en viss treghet i denne overgangen, men i fremtiden vil dette bli enklere.

– Det er også de som ønsker at vi skal lage en database med ombruksmaterialer, men det er ikke vår oppgave å samle dokumentasjon. Det finnes allerede flere private tiltak som tilrettelegger for ombrukte varer. Myndighetene kan ikke løse alt, men vi kan tilrettelegge. Dette noe markedet må finne gode løsninger på selv.

– Vi er positive til ombruk, men det viktigste er at vi har gode og trygge bygg, avslutter Marton.