.jpg)
ITBA - Integrerte Tekniske Bygningsinstallasjoner og Automatisering er en utvidelse av begrepet ITB og brukes for å tydeliggjøre at automatisering(styring, regulering og overvåking av tekniske installasjoner) er en integrert og aktiv del av bygningssystemene.
RITB - Rådgivende Ingeniør for Tekniske Bygningsinstallasjoner. Dette er en tverrfaglig rådgivende rolle i byggeprosjekter og inngår ofte i prosjekteringsteamet sammen med arkitekt, byggingeniør og andre rådgivere.
- Vår erfaring er at kjennskapen til rollen som ITB-ansvarlig for byggherre (ITBA) fortsatt varierer betydelig i byggebransjen. Selv om begrepet og funksjonen er tydelig definert i NS 3935, ser vi at det for mange fortsatt fremstår som nytt eller uklart – særlig blant private utbyggere, sier Stein Håkon Glosli til ITBaktuelt.no.
Han mener at offentlige byggherrer har kommet lenger i sin forståelse og etterlevelse av NS 3935. De har gjerne tydelige forventninger, og de stiller ofte konkrete krav til hvordan ITBA skal ivareta sine oppgaver gjennom hele prosjektets tidlige fase – fra skisseprosjekt til detaljprosjektering.
- Her er standarden et nyttig styringsverktøy, men den forutsetter samtidig at byggherren har kompetanse og evne til å bruke den aktivt. Det er ikke tilstrekkelig å bare vise til standarden i konkurransegrunnlaget – det må også følges opp i praksis, sier han.
- Vi opplever at mange utbyggere undervurderer det ansvaret og den innsatsen som kreves av ITBA, spesielt i de tidlige fasene hvor grensesnittene mellom tekniske fag etableres. Dette kan føre til uklarheter og ansvarsoverføring til totalentreprenør – TE - selv når ansvaret egentlig ligger hos byggherren.
Når det gjelder private aktører, er det fortsatt et utviklingspotensial, påpeker Stein Håkon Glosli. Selv om NS 3935 ofte er nevnt i kontraktsdokumentene, ser han at etterlevelsen varierer. Mange prosjekter mangler fortsatt en tydelig og aktiv ITBA-rolle, noe som øker risikoen for feil og suboptimal samhandling mellom tekniske systemer, bemerker han.
- Bevisstheten rundt ITBA er økende. Men det er behov for både mer kunnskap og praktisk erfaring i bransjen for å sikre en konsekvent og god etterlevelse av NS 3935 – spesielt i prosjekter med høy teknisk kompleksitet.
RITB bør frem i lyset
RITB er mindre kjent som begrep, selv om funksjonen i praksis ofte utføres i større prosjekter. RITB er ikke en formell eller standardisert rolle (slik som RIV, RIE eller RIA), og derfor varierer bruken av betegnelsen. Mange rådgivende ingeniører innen VVS, elektro og automasjon kjenner til funksjonen, men ikke nødvendigvis begrepet RITB. I anskaffelsesdokumenter eller hos profesjonelle byggherrer, kan man se RITB brukt for å få én faglig hovedansvarlig som samordner tekniske systemvalg, grensesnitt og løsninger på tvers av fag.
- Er det behov for å øke kunnskapen om RITB, og at flere tar i bruk denne rollen?
- Ja, etter vår oppfatning er det et klart behov for å øke kunnskapen om rollen som RITB - Rådgivende ITB-ansvarlig i byggebransjen. RITB er en sentral videreføring av ITBA-funksjonen, og skal bidra til å sikre at de premissene og funksjonskravene som er definert i tidligfase, faktisk blir ivaretatt gjennom prosjektering, bygging og idriftsettelse.
Green Seed Consult ser ofte at det mangler en tydelig ansvarsbro mellom tidligfasens intensjoner og utførelsesfasens realitet. Uten en aktiv RITB vil mye av det som er definert i skisse- og forprosjektfasen kunne gå tapt, utvannes eller tolkes ulikt. Det skaper både ineffektivitet og usikkerhet.
- En utfordring vi ofte møter, er at det ikke er klart nok angitt i kontraktsgrunnlaget om NS 3935 faktisk skal følges som en metodisk tilnærming – eller om den bare er referert til uten praktisk oppfølging. Når utbygger selv ikke er tydelig på dette, blir det i liten grad prioritert, og metodikken havner i bakgrunnen, bemerker Glosli.
- Riktig anvendelse av ITB-rollen – både ITBA og RITB – bidrar til en mer forutsigbar og effektiv prosjektgjennomføring. Det handler om å redusere risiko, sikre funksjonelle og integrerte tekniske anlegg, og unngå kostbare feilrettinger og ombygginger i etterkant. Feilsøking i ferdige bygg er ressurskrevende, og kan i stor grad forebygges gjennom bedre ITB-prosesser, sier Glosli.
- For at dette skal lykkes, må bransjen få bedre innsikt i hvilken verdi RITB faktisk tilfører prosjektet – og hvilke praktiske krav det innebærer å fylle rollen. Dette gjelder både rådgivere, entreprenører og ikke minst byggherrer.
Kompetansebygging krever evne til å møte raske endringer
- Har du kommentar til viktigheten av å øke kompetanse for å møte fremtidens utvikling i byggebransjen?
- Kompetansebygging er en forutsetning for å kunne møte de raske endringene vi ser i byggebransjen – både teknologisk og samfunnsmessig. Kravene til energieffektivitet, samspill mellom tekniske systemer, bærekraft og dokumentasjon skjerpes kontinuerlig. Samtidig øker forventningene fra både byggherrer og brukere til at byggene skal være funksjonelle, fleksible og driftssikre fra dag én, sier Glosli.
- Vi står overfor en utvikling der tekniske installasjoner ikke lenger kan sees isolert, men som en del av en helhetlig systemstruktur som må fungere sømløst sammen. I moderne bygg handler det om å sikre riktig funksjon og samspill mellom alt fra ventilasjon og belysning til adgangskontroll, IKT og energistyring. Dette krever en dypere forståelse og samhandling på tvers av fag.
Han mener at å investere i kompetanse, ikke bare handler om å følge med i tiden. Det handler om å skape trygghet for kvalitet og redusere risiko i prosjektene.
- Når vi lykkes med å gjøre ting riktig første gang, reduserer vi behovet for etterarbeid og feilretting, som både er kostnadsdrivende og miljøbelastende. Det gir bedre prosjekter, mer fornøyde brukere, og ikke minst mer robuste økonomiske resultater.
- Kompetanse er derfor ikke en kostnad, men en langsiktig investering i både kvalitet og bærekraft. Jo tidligere i prosessen man har riktig kompetanse på plass, desto større effekt får man gjennom hele prosjektets levetid.
- Er byggherrer bevisst på dette? Er det behov for “markedsføring” av kompetansebygging?
- Vår erfaring er at bevisstheten blant byggherrer varierer betydelig. Enkelte, særlig offentlige aktører og profesjonelle utbyggere med lang erfaring, har god innsikt i kompleksiteten og omfanget knyttet til tekniske installasjoner og samspill. Men det er fortsatt mange byggherrer som undervurderer viktigheten av tidlig planlegging, tydelige ansvarsforhold og kompetente ITB-roller i prosjektene, sier Glosli.
Han mener at NS 3935 gir et godt rammeverk, men for mange er det uklart hvordan dette faktisk skal omsettes i praksis. Ansvarsforholdene er ikke alltid tydelig formulert i kontrakter og konkurransegrunnlag, og det gjør det vanskelig for både rådgivere, entreprenører og byggherrer å forstå hva som kreves – og når.
- Dette gir grobunn for misforståelser og mangelfull oppfølging, sier han.
- Derfor mener vi det er behov for mer aktiv formidling fra bransjen. Det handler ikke nødvendigvis om «markedsføring» i tradisjonell forstand, men om å dele kunnskap, erfaringer og gode eksempler som viser verdien av en strukturert og gjennomtenkt ITB-prosess.
- Byggherrer trenger å se hva rollen faktisk innebærer, og hvor viktig det er å avsette nok tid og ressurser tidlig i prosjektet. Når omfanget og ansvaret er tydelig, skapes bedre forventningsstyring – og grunnlaget for en god prosess for alle parter blir langt sterkere, sier Stein Håkon Glosli, arbeidende styreleder i Green Seed Consult til slutt.
.jpg)
