Når vannet blir farlig: Legionella-risikoen under kontroll

Publisert 13. juni 2025

- Det er eierne av bygget, de som drifter det, som har ansvaret for legionellakontroll, påpeker Lise Marie Nergaard daglig leder hos Apurgo. Hun påpeker at det er viktig å vite hvor det kan være risiko, og dermed sørge for at vannsystemene holdes rene og varme nok. Men husk at hva som gjøres skal dokumenteres, påminner hun om. Og viktigst av alt, at det handles raskt hvis det oppdages legionella.

Per Henriksen

Legionella-bakterien er en stille trussel i mange vannsystemer – usynlig, men potensielt livsfarlig. Den trives i stillestående eller lunkent vann, gjerne i komplekse rørsystemer som finnes i hoteller, sykehus, aldershjem, næringsbygg og større boligkomplekser.

Når vann med legionellabakterier forstøves, for eksempel i dusjer, kjøletårn eller boblebad, kan det inhaleres av mennesker og føre til legionærsyken – en alvorlig form for lungebetennelse med høy dødelighet dersom den ikke behandles raskt.

Kravene i Norge er strenge for å forebygge utbrudd av legionella. Både forskrift om miljørettet helsevern og internkontrollforskriften pålegger eiere av bygg med risikovannsystemer å gjennomføre risikovurderinger, sette i verk nødvendige tiltak og dokumentere vedlikehold.

Likevel har det vært flere tilfeller de senere årene hvor manglende kontroll har ført til alvorlige helsehendelser.

Lise Marie Nergaard minner om at legionella finnes naturlig i vann, men blir først farlig når den får vokse i stillestående eller lunkent vann – som i dusjer, varmtvannstanker og kjøletårn. I Norge oppdages det rundt 30–50 sykdomstilfeller i året, men det er nok store mørketall da det ikke testes spesifikt for Legionellose ved f.eks lungebetennelse.

- Myndighetene følger med via et meldesystem for smittsomme sykdommer, men det er først når noen blir syke eller det er mistanke om utbrudd at det tas prøver. En negativ prøve betyr ikke nødvendigvis at det ikke finnes legionella – bakteriene kan være til stede i biofilm og ikke fanges opp i prøven, forteller hun til ITBaktuelt.no.

Har man faste rutiner for prøvetaking og i tillegg installert en permanent vannbehandlingsløsning som behandler både kaldt- og varmtvann og i tillegg virker nedstrøms, vil man ha god kontroll på bygget.

- Prøvetaking bør alltid planlegges nøye, og helst i samarbeid med oss eller andre som har kompetanse på feltet. Som standard benytter vi alltid akkrediterte laboratorier som har erfaring med legionellaanalyser og gir en rapport tilbake med anbefalinger og evt tiltak til våre kunder, sier hun.

Bygg med store og komplekse vannsystemer er mest i faresonen. Det gjelder særlig sykehus og helseinstitusjoner, hoteller og større boligbygg, kjøpesentre og kontorbygg med kjøletårn og svømmehaller og boblebad.

- Det er allikevel viktig også å ha kontroll på vannkvaliteten i små og mellomstore bygg da problemer kan oppstå også her, minner hun om.

- Hvordan opplever du at kommuner og fylkeskommuner følger opp legionellaforskriftene i praksis?

- Kommunene har ansvar for å føre tilsyn med at bygg følger reglene. De skal vite hvilke bygg som har risiko, sjekke at det finnes rutiner og dokumentasjon, og følge opp hvis noe ikke er på stell. Men hvor godt dette gjøres, varierer fra kommune til kommune. Vår anbefaling er at det gjennomføres en risikovurdering av eget bygg og etablerer gode IK-rutiner for forebyggende tiltak og vannprøvetaking.

- En enkel prøve 1-2 ganger i året kan være en billig «forsikring» for de som har ansvar for byggdriften. Vi bistår flere av våre kunder med faste prøvetakinger og rapportering til IK-ansvarlig.

Reglene er egentlig ganske tydelige

Her er det rent og ryddig!

- Er det behov for strengere lovgivning eller bedre håndheving av eksisterende krav?

- Reglene er egentlig ganske tydelige, men problemet er at de ikke alltid følges godt nok. Mange mener det trengs bedre oppfølging og mer kunnskap hos dem som eier og drifter bygg.

Bildet til venstre: Her er det ryddig, rent og oversiktelig!

- Apurgo har i flere år «misjonert» om farene ved svikt i rutiner. I beste fall blir man ikke alvorlig syk, men dessverre er det sykdomstilfeller som får verst tenkelige utfall. Det er gjerne Fylkeslegen som har ansvar når tilfeller dukker opp og vi ser ofte et kompetansegap mellom alvoret og manglende rutiner.

- Per i dag er det gjerne anbefalinger som er gitt og ikke påbud. Etter vår mening er dette litt som å leke russisk rulett med brukere av bygg, sier Lise Marie Nergaard.

De vanligste tabbene er feil vanntemperatur. Varmtvann under 60 °C i beredere eller rør gir legionella perfekte vekstforhold. Kaldtvann over 20 °C er også et problem, spesielt i stillestående rør. Mange senker temperaturen for å spare strøm – men det kan koste dyrt i lengden.

- Lite brukte dusjer og rør er legionellasamlere, og gjør at vannet blir stående stille. Stillestående vann = lunkent vann = bakterievekst. Dette skjer ofte i gjestedusjer, garderober, eller deler av bygg som ikke er i bruk, påpeker hun.

Manglende rengjøring og vedlikehold skaper biofilm (et slags slimlag) i rør og dusjhoder beskytter legionellabakteriene. Hvis man ikke rengjør dusjhoder, siler og tanker jevnlig, kan bakteriene blomstre. Kjøletårn og boblebad er spesielt utsatt hvis de ikke renses ofte nok.

- Mange bygg har ikke gjort en skikkelig vurdering av hvor risikoen er størst. Uten oversikt, blir det vanskelig å sette inn riktige tiltak, påpeker hun.

- Det hjelper lite å gjøre tiltak hvis det ikke dokumenteres, understreker Lise Marie Nergaard.

- Ved tilsyn må man kunne vise til hva som er gjort, når og hvordan. Og uten rutiner for kontroll og oppfølging, glipper det lett.

Mange glemmer å spyle gjennom systemet

Apurgo Heidi Fossland, Gard Myhre og Lise Marie Nergaard_1.jpg

Hun påpeker at etter renovering eller langvarig stenging (f.eks. sommerferie), kan vannet ha stått stille i ukesvis.

Bildet til venstre: Apurgo Heidi Fossland, Gard Myhre og Lise Marie Nergaard

- Mange glemmer å spyle gjennom systemet eller ta prøver før bygget tas i bruk igjen. Og ikke må det glemmes at kaldt- og varmtvannsrør ikke legges for tett når man bygger nytt slik at man får varmesmitte

- Systemer som overvåker og desinfiserer vannet automatisk, sparer både tid og penger på sikt – og reduserer risikoen for sykdom Når man også kan få systemer som reduserer tidsbruk, sparer store summer på både energi- og vannforbruk, ja da har man som vi gjerne sier et perfekt Kinderegg! Da har vi enda ikke tatt med effekten det har i et miljøperspektiv! Apurgo bærekraftstrategi skal bane vei for en grønnere fremtid for vann. Vann ikke er en ubegrenset ressurs, selv i Norge, sier hun, og påpeker at klimaendringer og befolkningsvekst legger press på vannkildene.

- Klimaendringer fører til flere varme dager og lengre perioder med stillestående vann (f.eks. i ferier), økt bruk av kjøletårn og luftfuktere samt økt press på vannressurser og infrastruktur. Vi så allerede nå i mai at det ble innført vanningsforbud i deler av Østlandet.

Varmere vær og høyere vanntemperaturer gjør det lettere for legionella å vokse. Det betyr at vi må være ekstra på vakt i årene som kommer – særlig i bygg med gamle eller dårlig vedlikeholdte vannsystemer.

- Klimaendringer gjør legionellarisikoen mer aktuell enn noen gang. Digitale og automatiserte vannbehandlingssystemer som gir bedre kontroll og mindre risiko for legionellavekst, sier hun.

Til slutt har Lise Marie Nergaard i Apurgo et lite hint:

- Det er ofte manglende rutiner ved overlevering av nybygg.