Denne standarden, med full tittel NS 3031:2014 Beregning av bygningers energi- og effektbehov, fungerer som et felles rammeverk for hvordan man skal analysere og dokumentere energibruken i bygninger – både i planlegging, drift og rehabilitering.

Målet med NS 3031 er å sikre at energiberegninger utføres på en ensartet og etterprøvbar måte. Enten man jobber med en ny enebolig, et stort kontorkompleks eller rehabilitering av en skolebygning, gir standarden klare føringer for hvilke inndata, beregningsmetoder og forutsetninger som skal ligge til grunn. Dette er avgjørende for at byggherrer, rådgivere, energirådgivere og myndigheter skal kunne sammenligne resultater på tvers av prosjekter og tidsepoker.

En av de viktigste egenskapene ved NS 3031 er at den skiller mellom to ulike typer energibehov: netto energibehov og levert energi. Netto energibehov er et uttrykk for den mengden energi som faktisk kreves i bygningen for å dekke funksjoner som oppvarming, kjøling, ventilasjon, belysning og varmtvann, før det tas hensyn til tekniske installasjoners virkningsgrader. Levert energi, derimot, tar med i beregningen hvor effektivt energien overføres, og hvilken type energibærer som brukes – det være seg strøm, fjernvarme eller bioenergi. Det er sistnevnte, levert energi, som danner grunnlaget for energimerking og vurdering av byggets energiytelse.

For å sikre at beregningene er konsistente, benytter NS 3031 seg av normerte inndata, som fastsatte verdier for innetemperatur, personbelastning, belysning, ventilasjonsnivåer og driftstider. Disse normene er nødvendige fordi de gir en felles referanse og hindrer at resultater manipuleres ved å bruke urealistiske verdier. Eksempelvis er det ikke tillatt å sette inn lavere innetemperatur enn normalt for å redusere energibehovet kunstig.

NS 3031 har en særlig viktig rolle

NS 3031 har en særlig viktig rolle i forhold til byggteknisk forskrift (TEK17), hvor den fungerer som underlag for dokumentasjon av byggets energiytelse. Ved å følge standardens beregningsregler kan man vise at bygningen holder seg innenfor de gitte energirammene som forskriften krever. Dette er avgjørende for at bygget skal få godkjenning i byggesaksprosessen. I tillegg benyttes standarden i sammenheng med energimerkeordningen, der alle bygg over en viss størrelse må energimerkes før salg eller utleie.

NS 3031 henger også tett sammen med en rekke andre norske og europeiske standarder. Den bygger blant annet på NS-EN ISO 52000-serien, som gir et felles europeisk rammeverk for energiberegning. I Norge er det også vanlig å kombinere NS 3031 med NS 3700 og NS 3701, som gjelder for henholdsvis passivhus-boliger og passivhus-yrkesbygg, samt NS 3720, som brukes til klimagassberegninger. Til sammen gir disse standardene et bredt beslutningsgrunnlag for å utvikle energieffektive og bærekraftige bygg.

I praksis benyttes NS 3031 av et bredt spekter av fagpersoner. Arkitekter bruker den i tidligfase for å vurdere ulike utformingsalternativer. Rådgivende ingeniører benytter den for å dokumentere tekniske løsninger og energiytelser. Energirådgivere og energimerkere bruker standarden som rammeverk for analyser og vurderinger. For byggherrer og eiendomsforvaltere gir den trygghet for at bygget presterer i tråd med kravene – både teknisk og økonomisk.

NS 3031 utgjør en uunnværlig bærebjelke i norsk bygg- og energiforvaltning. Den gir faglig trygghet, metodisk presisjon og regulatorisk støtte til alle aktører som arbeider for å redusere energibruken i bygningsmassen. Med økende fokus på bærekraft og klimamål, vil standarden få en enda viktigere rolle i årene som kommer – som veiviser mot mer energieffektive, smarte og miljøvennlige bygg.

Hvorfor er NS 3031 viktig?

Sofie Nicolaissen fra Standard Norge holdt et foredrag med tittelen «Hvorfor er NS 3031 viktig?» under lanseringsarrangementet for den oppdaterte standarden. Dette arrangementet ble avholdt 6. mai 2025 og inkluderte flere presentasjoner knyttet til den nye utgaven av NS 3031, som omhandler beregning av bygningers energi- og effektbehov.

I sitt foredrag diskuterte Nicolaissen betydningen av NS 3031 i dagens byggebransje, spesielt med tanke på energieffektivitet og bærekraft. Hun fremhevet hvordan standarden gir en helhetlig metode for å analysere og optimalisere energibruken i bygninger, inkludert aspekter som bygningskropp, ventilasjonssystemer, varmepumper, solenergi og lokale energikilder. Dette gjør det mulig å vurdere både eksisterende boliger og avanserte yrkesbygg med komplekse tekniske systemer. 

Nicolaissen påpekte også at NS 3031 er viktig for å sikre samsvar med Byggteknisk forskrift (TEK17), ettersom standarden gir de nødvendige beregningsmetodene for å dokumentere bygningers energiytelse. Selv om en ny versjon av standarden er lansert, er det fortsatt 2014-utgaven som gjelder i henhold til TEK17, inntil forskriften oppdateres. 

Under samme arrangement holdt Tor Helge Dokka fra Skanska innlegg med tittelen «Overrekkelse av standarden NS 3031 – fra 1987 til 2025».

I sitt foredrag tok Dokka for seg utviklingen av NS 3031 fra den første utgaven i 1987 til den nyeste revisjonen i 2025. Han belyste hvordan standarden har utviklet seg i takt med endringer i byggeteknologi, energikrav og klimamål, og hvordan den har bidratt til å forme praksisen for energiberegning i byggebransjen.

Trond Ivar Bøhn fra Multiconsult holdt innlegg med tittelen «Hva er nytt i denne utgaven av NS 3031?» 

Introduksjon av flere detaljerte beregningspunkter for å gi en mer presis vurdering av bygningens energiytelse. Disse inkluderer blant annet netto energibehov, brutto energibehov, tilført energi, levert energi og levert primærenergi. 

Han viste til konkrete beregningseksempler for ulike typer bygninger, som småhus og kontorbygg, for å illustrere hvordan den nye standarden kan anvendes i praksis.

Jens Gran fra Standard Norge snakket om «Hva nå?» Han tok for seg den nye utgaven av NS 3031 hvordan den implementeres i praksis, og hvilke steg aktørene i byggebransjen bør ta videre for å tilpasse seg de oppdaterte kravene og metodene. Han fremhevet viktigheten av å forstå og anvende de nye beregningspunktene og systemgrensene som er introdusert i standarden, samt hvordan disse kan bidra til mer presise og effektive energiberegninger.

Gran understreket også behovet for kontinuerlig kompetanseheving og samarbeid mellom ulike aktører i bransjen for å sikre en vellykket implementering av standarden. Han oppfordret til aktiv deltakelse i videreutviklingen av standarden og til å dele erfaringer og beste praksis for å fremme en bærekraftig og energieffektiv byggepraksis.