Taket tas i stadig større grad i bruk for å ivareta funksjoner som er viktig for eier, brukere og kommunal myndighet. Byens femte fasade har blitt et begrep, og noen kommuner stiller krav til at nye bygg skal utnytte potensialet som er i takflaten.

Fordelene med et grønt tak kan være mange:

  • bidrar til biologisk mangfold ved å tilby habitat
  • reduserer og forsinker overvann (regnvann og smeltevann)
  • forbedrer luftkvalitet ved å binde støv og gasser
  • øker estetisk prydverdi
  • tilbyr utsikt som reduserer stress og økt følelse av velvære
  • lydabsorberende og lydisolerende (ute og inne)
  • beskytter andre byggevarer for UV-lys og bidrar dermed forlenget levetiden for disse
  • isolering knyttet til lyd, varme og kulde
  • forbedrer virkningsgraden på solcellepanel ved å redusere oppheting
  • reduserer faren for skade ved ekstremnedbør
  • forbedrer rangering (rating) ved miljøvurderinger av byggverk

Viktig tiltak for lokal overvannsdisponering (LOD)
Hyppigere ekstremvær og mye styrtregn gjør at vi må tenke annerledes enn det har vært tradisjon for i Norge. Vi kan ikke konstruere oss vekk fra problemet med flom ved å lage større rør.

Løsningen er lokal overvannsdisponering i tre nivåer:

  1. absorbere og forsinke de små overvannsmengdene
  2. infiltrere og forsinke de moderate overvannsmengdene
  3. lede de store overvannsmengdene i trygge flomveier

Grønne tak og grønne løsninger spiller en viktig rolle i å lykkes med lokal overvannsdisponering. Ekstensive grønne tak fordøyer og forsinker vann og kan på årsbasis halvere overvannsavrenning fra et bygg.

Krav til prosjektering og planlegging
Ryddig ansvarsfordeling og samspill mellom partene er nøkkelen til frodige og funksjonelle grønne tak. Standarden tydeliggjør forutsetninger for planlegging og prosjektering. Den stiller krav til hva som skal utredes i planleggingsfasen og riktig prosjektering av et grønt tak.

Anlegging, skjøtsel og drift
Oppstart av anleggsfasen er et sårbart punkt i bygging av et grønt tak. Ansvarsfordeling og gjensidig samarbeid mellom partene er essensielt. Standarden klargjør forholdet mellom de ulike partene i denne sårbare fasen. Ekstensive grønne tak krever lite skjøtsel, men det må ikke forveksles med at det er vedlikeholdsfritt. Standarden legger opp til nødvendig skjøtsel i etableringsfasen og videre nødvendig skjøtsel og drift etter at taket er etablert.

Krav til produktet sedummatte
Grønne tak kan etableres med ulike leveringsformer for planter. For ekstensive tak brukes særlig prefabrikkerte matter, men også pluggplanter, stiklinger og såing er aktuelle metoder. Sedummatter får nå sin egen planteskolestandard, NS 4417, som supplerer de planteskolestandardene som allerede finnes for blant annet stauder og busker. NS 4417 gir regler for kvalitet, sortering, pakking og merking av prefabrikkerte sedummatter.

Biologisk mangfold
Standardene gir veiledning for grønne tak med biologisk mangfold og nye trender med tak som stimulerer biologisk mangfold. De legger opp til vurdering av økologisk risiko ved plantevalg. I skjøtselen er det satt minimumskrav til at fremmede skadelig ugras skal fjernes.

Høring
NS 3840 for grønne tak, er utarbeidet av Standard Norges komité SN/K 352 Grønne tak. Komiteen har vært bredt sammensatt av de representanter fra rådgivere, arkitekter, byggherre, forskning, produsenter og interesseorganisasjoner.

Standarden er på høring fram til 31. august 2015. Last ned høringsforslaget på Standard Norges gratis tjeneste “Standarder på høring”.