.jpg)
- Store byggeprosjekter er forbundet med stor risiko, men risikoen er håndterbar dersom kommunen bruker sin innkjøpsmakt strategisk som de må gjøre hvis vi skal klare våre klimaforpliktelser og målsetninger mot 2030. Jens Tønnesen i Trondheim Eiendom, var tydelig på at vi ikke ligger godt an, men vi kan ikke gi opp. Norske kommuner må være seg sitt ansvar bevisst, og gå foran i utviklingen, sier Roar Smelhus i Integra.
Et sentralt tema som ble belyst i flere innlegg var at blir prosjektet planlagt og tilrettelagt på beste måte, kan aktørene gi de beste bidrag til det samme felles målet.
- Underveis handler det om å redusere risiko gjennom å bygge tillit mellom aktørene. Starter kommunen med å invitere aktørene til samspill med betalt for nedlagt arbeid og åpen bok, svarer aktørene tilbake med å levere den høyeste kompetanse til best mulig pris. Når kommunen videre inviterer aktørene til å bli med å definere sine kpier, ja da har samarbeidet kommet en god del lenger enn vi ofte ser i dagens byggeprosjekter. Gjort riktig, svarer også entreprenøren på tilliten med å initiere en ENOVA søknad, som med formulert innovasjonshøyde henter tilstrekkelig mange millioner til at de mest kostbare investeringene kan «regnes hjem». Det har skjedd i dette prosjektet, og jeg mener det starter hos bestiller, sier Jens Tønnesen, rådgiver energi- og klimaløsninger, Trondheim Eiendom, avdeling miljø og byggteknikk.
Han påpekte videre i sitt innlegg at samspillet utfordrer det etablerte, og gjeldende lovverk og konsesjoner blir ikke tatt for gitt. Et bærekraftig resultat er dynamisk, noe som fordrer innovasjon. Når markedets aktører har forretningsmodeller som ikke legger til rette for innovasjon, innhenter kommunen heller bidrag fra markedet ved å spille på riktikg kompetanse til rett tid og måte. Ved å tenke på hvordan nødvendig kompetanse best mulig kan bli satt i spill fremfor å følge rigide innkjøpsrutiner, oppnås synergiene mellom fag som vi sjelden ser i mer tradisjonelle entreprisemodeller.
- Erfarne og modige bestillere kan nå langt til tross for begrensinger fra politisk hold. Gjennomføring etter TEK svarer på langt nær på behovet for innovasjonen vi trenger for å nå målene mot 2030, og da må noen strekke strikken lenger. Om ikke kommunen, hvem da? Jeg har tidligere lest Trondheim kommunes overordnede energi- og klimaplan, og denne har tidligere hatt et stort forbedringspotensial når det gjelder konkretisering. I følge kommunens representant er dette fortsatt tilfelle, men mot dette prosjektet har kommunen tenkt nytt og annerledes. Dette føler jeg er noe av årsaken til at vi gjennomfører ITB brukerforum rundt i landet, nettopp for å utnytte mulighetene for å lære av hverandre, sier Smelhus avslutningsvis.
Et sentralt tema som ble belyst i flere innlegg var at blir prosjektet planlagt og tilrettelagt på beste måte, kan aktørene gi de beste bidrag til det samme felles målet.
- Underveis handler det om å redusere risiko gjennom å bygge tillit mellom aktørene. Starter kommunen med å invitere aktørene til samspill med betalt for nedlagt arbeid og åpen bok, svarer aktørene tilbake med å levere den høyeste kompetanse til best mulig pris. Når kommunen videre inviterer aktørene til å bli med å definere sine kpier, ja da har samarbeidet kommet en god del lenger enn vi ofte ser i dagens byggeprosjekter. Gjort riktig, svarer også entreprenøren på tilliten med å initiere en ENOVA søknad, som med formulert innovasjonshøyde henter tilstrekkelig mange millioner til at de mest kostbare investeringene kan «regnes hjem». Det har skjedd i dette prosjektet, og jeg mener det starter hos bestiller, sier Jens Tønnesen, rådgiver energi- og klimaløsninger, Trondheim Eiendom, avdeling miljø og byggteknikk.
Han påpekte videre i sitt innlegg at samspillet utfordrer det etablerte, og gjeldende lovverk og konsesjoner blir ikke tatt for gitt. Et bærekraftig resultat er dynamisk, noe som fordrer innovasjon. Når markedets aktører har forretningsmodeller som ikke legger til rette for innovasjon, innhenter kommunen heller bidrag fra markedet ved å spille på riktikg kompetanse til rett tid og måte. Ved å tenke på hvordan nødvendig kompetanse best mulig kan bli satt i spill fremfor å følge rigide innkjøpsrutiner, oppnås synergiene mellom fag som vi sjelden ser i mer tradisjonelle entreprisemodeller.
- Erfarne og modige bestillere kan nå langt til tross for begrensinger fra politisk hold. Gjennomføring etter TEK svarer på langt nær på behovet for innovasjonen vi trenger for å nå målene mot 2030, og da må noen strekke strikken lenger. Om ikke kommunen, hvem da? Jeg har tidligere lest Trondheim kommunes overordnede energi- og klimaplan, og denne har tidligere hatt et stort forbedringspotensial når det gjelder konkretisering. I følge kommunens representant er dette fortsatt tilfelle, men mot dette prosjektet har kommunen tenkt nytt og annerledes. Dette føler jeg er noe av årsaken til at vi gjennomfører ITB brukerforum rundt i landet, nettopp for å utnytte mulighetene for å lære av hverandre, sier Smelhus avslutningsvis.
.jpg)
