Nasjonalt mål om 30 prosent forbedret energiintensitet: Handlingsplanen gir et nasjonalt mål om å bedre energiintensiteten med 30 prosent fra 2015 til 2030. Det betyr at regjeringen legger opp til at vi skal bruke energien mer effektivt, samtidig som vi øker verdiskapingen og rom for vekst både i befolkningen og økonomien.
Fortsatt mål om 10 TWh redusert energibruk i eksisterende bygg: Regjeringen ser det som viktig å redusere strømforbruket i bygg for raskere omstilling til lavutslippssamfunnet og for å kunne etablere ny industri. Målet om å spare 10 TWh i bygningsmassen ble vedtatt av Stortinget i 2016. Regjeringen har gitt NVE i oppdrag om å utrede om det heller bør være et mål om å redusere strømforbruket med 10 TWh.
Hvordan skal energieffektiviseringsmålene nås? Handlingsplanen varsler en gjennomgang av energikravene i byggteknisk forskrift (TEK17) og relevante krav i byggesaksforskriften. Målet er å øke energieffektiviteten, styrke energifleksibilitet og lokal energiproduksjon. Kravene for både nybygg og eksisterende bygg skal vurderes av DiBK.
I forslaget til statsbudsjett er Enova styrket og deres mandat ble tidligere i år endret til å omfatte energieffektivisering i bygg hvor det kan gis støtte til moden og umoden teknologi.
Energimerkeordningen skal oppdateres og det signaliseres at det vil bli foreslått en ny beregningsmetode for fastsettelse av energikarakter. Metoden skal ivareta hensynet til effektiv bruk av energi og premierer oppvarmingsløsninger som samspiller godt med kraftsystemet. Videre tas det sikte på å fjerne oppvarmingskarakteren for å gjøre energimerket enklere å forstå. Det nevnes videre at energimerkeordningen for bygninger har et potensial for å samspille og støtte opp under andre virkemidler, for eksempel Enovas støtteordninger og taksonomiregelverket og at det derfor er behov for å se på hvilke justeringer som kan gjennomføres for at ordningen på en god måte kan virke sammen med eksisterende virkemidler. Også behovet for tilsyn med energimerkeordningen nevnes for å sikre at regelverket overholdes og fører til at ordningen virker godt i markedet.
Tidligere i år ble det gjort endringer i energiloven og naturgassloven som har gitt hjemmel til å fastsette forskrift om måling og fakturering av fjernvarme og fjernkjøling. Slike krav vil bli sendt på høring. Endringene i loven gir også mulighet til å stille krav om måling og fakturering av energibruk i den enkelte bruksenhet i bygninger som har felles anlegg for romoppvarming eller tappevann. Regjeringen vil utrede slike krav med den hensikt at den enkelte sluttbruker får bedre oversikt over eget forbruk og insentiver til å gjøre energieffektiviserende og energisparende tiltak.
Energieffektivisering i offentlig sektor og krav til offentlige bygg: Ifølge handlingsplanen skal offentlig innkjøp være energieffektive. Hvilke krav som skal stilles vil bli formulert innen utgangen av 2023. Kravene til energieffektivitet skal gjelde også for nye byggprosjekter, kjøp av eksisterende bygninger og leie av lokaler. Nye statlige byggeprosjekter skal planlegges og gjennomføres med en energistandard som minimum holder passivhusstandard om ikke det er spesielle hensyn som gjør det umulig. Nøyaktig hva som menes med energieffektivitet i statlige byggeprosjekter skal konkretiseres ytterligere i 2024. Når det er lønnsømt over investeringens levetid, skal byggeprosjekter i statlig sivil sektor også inkludere lokal fornybar energiproduksjon, inkludert fjernvarme og overskuddsvarme.
EUs taksonomi for bærekraftig finans vil være pådriver for energieffektivisering: Flere av kriteriene i EUs taksonomi for bærekraftig finans er knyttet til energieffektivitet. For å legge til rette for at en større del av den norske bygningsmassen kan klassifiseres i tråd med taksonomikriteriene for eksisterende bygninger, skal NVE kartlegge bygningsmassen og fastsette terskelverdier for de 15 og 30 prosent mest energieffektive bygningene. Terskelverdiene skal gi insentiver til energieffektiviseringstiltak som bidrar til at en eksisterende bygning kommer innenfor tersklene i tilfeller der tiltaket ikke er tilstrekkelig til å oppfylle hovedregelen om energimerke A (15 prosent) eller minst C (30 prosent).
Økonomiske midler til å følge opp handlingsplanen på byggsiden: Direktoratet for byggkvalitet (DiBK), Husbanken og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) får til sammen 15 millioner kroner til å følge opp satsingen på energieffektivisering. For Enovas del foreslås det en økning på 180 millioner kroner for å styrke Enovas innsats på mer effektiv energibruk og et mer fleksibelt energisystem. Regjeringen skriver at det blant annet vil muliggjøre økt innsats rettet mot energieffektivisering i bygg. I tillegg til dette økes Husbankens tilskuddsordning til energitiltak i kommunale utleieboliger, omsorgsboliger og sykehjem til 300 millioner i 2024.
Les også Byggalliansens tips til regjeringen om hvordan sette fart i arbeidet
Les også Regjeringens handlingsplanen her
