Administrerende direktør Nina Solli i NHO Byggenæringen leser tallene med bekymring: 
– Disse tallene bekrefter det vi har sagt lenge: nå er det veldig mange bedrifter som står i svært tøffe tider. Byggenæringen har allerede mistet over 17 000 fagfolk. Vi har ikke råd til å miste flere, men nå frykter jeg at mange vil få en tung beskjed om permittering eller nedbemanning til jul. Nå må det politiske Norge våkne opp.

Svake markedsutsikter
Bedriftene i byggenæringen hadde i juni tro på at bl.a. lavere rente ville gi økt fart, men ser i desember ikke lenger tegn til snarlig bedring. 4 av 10 bedrifter forventer tvert imot at markedet vil forverres det neste halvåret. Kun 10 prosent tror på bedring.

– Bedriftenes opplevelse av situasjonen er et varsko for Norge. Kombinasjonen av økte materialkostnader og høyere rente har ført til historisk lav boligbygging og at både private og kommunale investeringer legges på is. Det merkes nå av bedrifter i hele verdikjeden, fortsetter Solli.

– En så alvorlig markedssituasjon må møtes med sterke virkemidler for å få fart på byggingen igjen. Vi bør bruke ledig kapasitet til å bygge det vi vet samfunnet trenger, fremfor at ansatte skal gå på dagpenger eller stå uten jobb, sier Solli.

NHO Byggenæringen mener resultatene fra medlemsundersøkelsen taler for ekstraordinære tiltak, og ber regjeringen og Stortinget om å ta situasjonen innover seg. Tre grep som kan bidra til å gi økt aktivitet er:

• Ta tak i infrastrukturkostnadene, slik at offentlige kostnader ikke veltes over på boligkjøper.
• Styrk arbeidet med raskere og enklere plan- og byggesaksprosesser.
• Øk utlånsrammene til Husbanken kraftig i revidert budsjett.

– Vi ber ikke om subsidier til byggenæringen, men om at det samfunnet uansett skal bygge, iverksettes nå. Norge trenger flere boliger, bygg må vedlikeholdes, infrastruktur og trygghet må bygges. Derfor trenger landet også en sterk byggenæring, avslutter Solli i pressemeldingen.

Medlemsundersøkelsen er gjennomført av NHO i november og desember 2025.

Siden jeg etablerte Energy Control for over ti år siden, har jeg hele tiden tenkt at vi skal stå på egne bein. Vi skal klare oss selv og vi skal ta Norge først - uten eksterne investorer og eiere. Det har vært en god oppskrift og jeg er stolt over å si at vi har klart oss godt. Vi har vokst, vi har tatt markedsandeler og vi har tjent penger.

‍Så «Why change a winning team?» Hvorfor bli en del av noe større? Hvorfor bli en del av Noova Energy Systems?

Fordi perspektivene mine har endret seg de siste par årene. Jeg har gått fra å ha et litt introverte teknologibriller på, til å se virkeligheten fra *gårdeiernes (les. kundens) perspektiv. For hva er det egentlig de trenger? Hva er det som ikke bare gjør byggene, men også hverdagen deres bedre? Er egentlig 100 forskjellige enkeltløsninger med tilhørende pålogging og plattformer lykken i livet - eller er det løsninger som evner å se helheten – som ser hele bygget?

Det siste tiåret har norsk eiendomsbransje sett en eksplosjon av nye løsninger og teknologier. Bransjen hvor det i flere tiår var stillstand og ingen utvikling, har blitt én av landets mest teknologieksponerte. Dette er selvsagt positivt, så misforstå meg rett. Jeg elsker teknologi og ingen heier mer på nye løsninger enn meg. Opp igjennom årene har jeg derfor selv testet flere hundre nye ideer, løsninger og teknologier. Energy Control har vært en levende lab for testing og utvikling av nye løsninger. 

Jeg kjenner derfor norsk proptech-bransje godt nok til å kunne slå fast at vi sammen representerer en enorm kraft. En kraft sterk nok til å ikke bare flytte fjell, men til å endre måten vi drifter norske næringsbygg på. Ved å ta i bruk løsningene vi alle har utviklet kan byggene våre gå fra å være en del av problemet til å bli en del av løsningen. 

Men vi kan ikke fortsette å sitte på hver vår tue – vi må forene krefter. Vi må slå sammen teknologier og plattformer slik at hver enkelt plattform løser mer enn bare ett problem. Tiden er med andre ord moden for konsolidering. Vi må samle oss i større enheter som evner å se en større helhet og som evner å ta ansvar for en større del av bygget.

Vi sitter allerede på gull – det handler bare om å foredle det. Klarer vi det er det ikke bare norske næringsbygg som kan «reddes» av våre løsninger - da kan hele verden bli vår lekegrind. Da kan vi løfte blikket og se mot Norden, Europa og USA.

‍Og akkurat dette er grunnen til at jeg valgte å slå Energy Control sammen med Noova. Med de på laget forener vi ikke bare krefter, vi blir en kraft å regne med. Sammen tar vi hånd om byggets samlede energiutfordringer. Med de på laget har vi potensialet til å bli en kraft å regne med også utenfor landets grenser. Det motiverer meg – og det bør også motivere en lang rekke gründere rundt omkring i landet.

Ifølge Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) har antallet registrerte cyberhendelser i privat sektor økt fra 12 prosent til 63 prosent på få år. Det er en eksplosiv vekst som viser at digitale angrep ikke lenger er et marginalt problem – det er en hovedtrussel. 

Digitale bygg utsatt

Over 60 prosent av alle datainnbrudd starter med tyveri, og feil i adgangskontroll-systemer står for store uventede utgifter: en hendelse kan gjennomsnittlig koste 1,8 millioner kroner.

Når adgangskontrollsystemer kobles til nettverk uten kryptering eller oppdaterte protokoller, blir de en åpen invitasjon til inntrengere. Den fysiske døren kan være sikret med stål, men den digitale nøkkelen ligger ofte ubeskyttet.

Over 49 000 miskonfigurerte adgangssystemer er blitt funnet eksponert på Internett, ifølge en nylig rapport. Angripere kan endre adgangsrettigheter og la uvedkommende gå inn i kritiske bygg – som for eksempel sykehus, kraftverk og renseanlegg.

Enkelte RFID-kort uten kryptering kan kopieres med billige skimmere på minutter. Hackere får da full tilgang til alt fra kontorer til serverrom.

Konsekvensene av å ikke oppdatere systemene kan være fatale. Et vellykket angrep kan lamme hele byggets drift, stenge kritiske funksjoner og kompromittere persondata. I verste fall kan det true liv og helse; tenk på sykehus, datasentre eller offentlige bygg hvor adgangsstyring er avgjørende for beredskap. Når det gjelder hoteller – hvor faren er like stor og kan ramme både virksomheten og dens gjester – kan hendelser av denne typen bety sviktende kundetillit og tap av både omdømme og inntekter.

Trusselen ligger i utdaterte adgangskontrollsystemer. De mangler grunnleggende sikkerhetsfunksjoner som kryptert kommunikasjon, flerfaktor-autentisering og automatiske oppdateringer. Ansiktsgjenkjenning, fingeravtrykk og mobil lommebok er nå ikke lenger sience-fiction. Det er mulig i dag å ha adgangskontroll-plattformer med direkte integrasjon av andre systemer med biometrisk autentisering som er både presis og brukervennlig. 

Når sikkerhetssystemer skal håndtere hundrevis av kontrollere og tusenvis av brukere, kreves det ytelse, lynrask respons og effektiv distribusjon av data. Det er helt avgjørende i store og komplekse installasjoner.

Uten disse funksjonene er systemene sårbare. Et angrep kan gi uvedkommende tilgang til serverrom, kritiske styringssystemer eller sensitive arkiver. Det kan bety produksjonsstans, økonomiske tap i millionklassen og tap av tillit som aldri kan repareres.

I en verden der truslene mot sikkerhet blir stadig mer sofistikerte, må også løsningene vi bruker for å beskytte oss utvikle seg i takt. Fremtidens sikkerhet handler ikke lenger bare om lås og nøkkel – det handler om integrerte systemer, kunstig intelligens, biometri og cybersikkerhet. Tradisjonelt har sikkerhetssystemer vært isolerte, med begrenset samspill med andre teknologier i bygget. I dag ser vi en tydelig overgang mot integrerte løsninger, der adgangskontroll, brannvarsling, videoovervåkning og byggautomasjon samles i én plattform.

Vi må innse at adgangskontroll ikke kan være en statisk investering. Det er en levende del av byggets digitale økosystem. Å oppdatere må ikke ses som en kostnad, men en investering og en forsikring mot fremtidens trusler. Hvis vi ikke handler, risikerer vi at neste store sikkerhetskrise ikke skjer i skyen, men i bygget vi trodde var trygt.

Det var et stolt team som tok imot prisen på Thon Hotel Storo:

– Tusen takk! Vi har ikke hatt de største budsjettene eller teamene, men vi har vært nysgjerrige, modige og tålmodige. Vi har testet, feilet og lært – og vi har lykkes. Vi ønsker også å ta vårt samfunnsansvar og inspirere både statlige virksomheter og private aktører til å tenke nytt og våge å prøve. Vi redder ikke verden alene, men når 170 000 statsansatte tenker grønnere, skaper det ringvirkninger, sa Martin Sæther, fagansvarlig FDVU i Statens vegvesen.

Deles ut for trettende gang

Hvert år deler Grønn Byggallianse ut prisen Årets grønne driftsteam til et team som utmerker seg gjennom sitt arbeid med å redusere miljøbelastningen til bygg. I år deles prisen ut for trettende gang.

– Gratulerer til Team Statens vegvesen som har kommet opp med gode og innovative tiltak, tross begrensede ressurser. Teamet ikke bare forbedret egne bygg, men bidratt til å løfte hele bransjen, sier daglig leder i Grønn Byggallianse, Mie Fuglseth i en pressemelding.

De andre nominerte til Årets grønne driftsteam var Team KLP Eiendom ved Stein Arve Nilsen og Team Kvadrat, Amfi Drift Storebrand.

Juryens begrunnelse:

Driftsteamet på Statens vegvesens trafikkstasjoner i Drammen og på Risløkka i Oslo har ansvaret for drift i kombinasjonslokaler fra 70-tallet og 90-tallet med et samlet areal på 8500 kvadratmeter. I lokalene er det publikumsrettede tjenester som førerkortopplæring, registrering og kjøretøykontroll, og inneholder kontorer, kontrollhaller, publikumsområder og kantiner.

Statens vegvesen har en ambisiøs bærekraftstrategi med fem innsatsområder der særlig klima/energi og sirkularitet er de viktigste driverne i den daglige forbedringen av eiendommene. Gjennom et samarbeid med leverandør har teamet vært aktive brukere og medutviklere til sensorer og energiovervåking som gir sanntidsdata som har gjort det mulig å innføre behovsstyrt ventilasjon, optimalisere tekniske anlegg og identifisere energityver raskt. Resultatene er sterke: for kun ett av ventilasjonsanleggene på den ene stasjonen er energibruk redusert med over 31 000 kWh (om lag 25 prosent) og beregnet kostnadsbesparelse er over 46 000 kroner årlig. Raskere reaksjon på feil reduserer risiko for driftsstans og ekstrautgifter. Reiseaktivitet for å sjekke feil på bygg er redusert med hele 27 prosent.

Teamet har også levert betydelige sirkulærgevinster. Statens vegvesen er første statlige virksomhet som samler inn brukt håndtørkepapir fra både ansatte og publikum. Ved å samle avfall fra mange små lokasjoner og bruke Risløkka som nav, oppnår de nok volum til effektiv resirkulering – rundt 2 tonn tørkepapir i året sendes tilbake til produsent for ny produksjon. Alt arbeidstøy i vegvesenet samles nå inn, hvor 15–20 prosent gjenbrukes og resten går til materialgjenvinning – en løsning som har inspirert Posten/Bring, Mesta og Vy til å gjøre det samme.

Juryen er særlig imponert over hva driftsteamet har fått til med begrensede ressurser. Ved å spre innsikt fra læring i egen driftspraksis i nettverk som Proptech Norway, ulike driftsfora og publisere på LinkedIn har teamet ikke bare forbedret egne bygg, men bidratt til å løfte hele bransjen. Med et tydelig kost–nytte-fokus og «godt nok»-prinsippet som rettesnor, har de utviklet og tatt i bruk løsninger i bygg som verken er nye eller teknologisk avanserte – og gjort dem smartere, mer energieffektive og mer sirkulære gjennom målrettet, praktisk innovasjon som fungerer i driftshverdagen.

SE Advisory Services omfatter et bredt spekter tilpassede løsninger rettet mot bedrifter og enkeltindivider. Hensikten er å støtte dem med å takle komplekse utfordringer knyttet til energieffektivisering, bærekraft og teknologi – og det gjennom elektrifisering, automatisering og digitalisering.

Ettersom det globale kraftforbruket forventes å øke med mer enn 3 prosent årlig frem til 2030, gjør behovet for å redusere CO2-utslipp at drift av virksomheter blir mer kompleks. Verdenshandelen og stadig mer kompliserte forsyningskjeder legger samtidig ytterligere press på bedrifter. Disse sammensatte utfordringene krever en mer helhetlig og integrert tilnærming til strategi og gjennomføring. Det er dette behovet i markedet som førte til etableringen av SE Advisory Services.

– Usikre tider krever én ting fremfor alt annet – oversikt og kunnskap om hva du faktisk kan kontrollere. Derfor har vi samlet de verdensledende rådgivningstjenestene fra hele Schneider Electric i én enhet slik at kundene våre kan handle raskere og med større trygghet. Det frigjør kapasitet til å løse presserende utfordringer innen energi, bærekraft og teknologi, sier Frédéric Godemel, Executive Vice President, Energy Management i Schneider Electric. 

– Rådgivningstjenester er ikke noe nytt i Schneider Electric. De har tidligere vist seg å være uvurderlige for våre kunder. Nå videreutvikler vi dette tilbudet for å gi kundene bedre oversikt og stake ut en tydelig kurs mot netto null.

En ny rådgivningsopplevelse

SE Advisory Services er en strategisk utvikling av rådgivningstjenestene til Schneider Electric. Utover tradisjonell rådgivning, omfatter de også programvare og prosjektimplementering. Den helhetlige tilnærmingen baserer seg på en stadig større portefølje av etterspurte rådgivningstjenester som gjør virksomhetsdrift mer fremtidsrettet: smidige, databaserte og integrerte tjenester som fremmer energi- og teknologiomstilling.

SE Advisory Services omfatter både tiltak på overordnet virksomhetsnivå og drift av enkeltanlegg innen fire kjerneområder:

Bærekraftig forretningsmessig og industriell transformasjon: Veiledning for å planlegge omstilling ved hjelp av digitalisering, prosesselektrifisering, reduksjon av CO2-utslipp, bruk av fornybar energi, lavkarbon-infrastruktur, sirkularitet, naturbaserte løsninger og karbonkompensasjon for å endre både energi- og industrielle prosesser.

Risikostyring og robusthet: Beskyttelse mot energipris-volatilitet, cybertrusler, klimarisiko og systemforstyrrelser. Hensikten er å redusere nedetid, styrke tilkoblede systemer og gjøre driften mer motstandsdyktig.

Ytelse av ressurser og utstyr: strategisk evaluering av ressurser og systemer for å oppnå mer pålitelig drift, redusere avfall og frigjøre ressurser som kan investeres i vekstaktiviteter.

Intelligent programvare: Tilby spesialiserte programvareprodukter med innebygde AI-funksjoner, basert på omfattende rådgivningsekspertise. Hensikten er å koble sammen fragmenterte prosedyrer og gjøre datainnsikt om til handling.

En helhetlig tilnærming til energiteknologi

Kombinasjonen av ulike rådgivningstjenester fra Schneider Electric sikrer høy ytelse på tvers av hele virksomheter. Tjenestene dekker viktige utfordringer som spenner fra avkarbonisering og sirkularitet, cybersikkerhet og utstyr til system- og prosessendring samt organisasjonsstyring for modernisering av infrastruktur. Denne omfattende tilnærmingen har vært avgjørende for å hjelpe Schneider Electric sine kunder med å ta skrittet fra ambisjon til resultat.

– Energi, teknologi og programvare er nå uatskillelige faktorer som fører til fremskritt i industrien, sier Gwenaelle Avice Huet, konserndirektør for industriell automatisering i Schneider Electric. 

– Vår konsulenttilnærming hjelper kundene med å identifisere de kritiske mekanismene for endring, frigjøre det fulle potensialet for elektrifisering, fremskynde automatisering, integrere digitalisering og få styrket cybersikkerhet. Med programvare i kjernen sørger vi for robust, fremtidsrettet drift som tilpasser seg endringer i markedet og leverer langsiktig verdi.

Schneider Electric sin helhetlige tilnærming til håndtering av energiomstillingen har ført til at selskapet ble kåret til leder i IDC MarketScape Worldwide Energy Transition Professional Services 2025 Vendor Assessment i august.

Det nye selskapet viderefører dagens organisasjon i Aspelin Eiendom, og skal utvikle, forvalte og drifte den samlede porteføljen til Aspelin Eiendom og Reitan Eiendom i Oslo.

Aspelin Reitan Eiendom eies 50/50 av Artel Kapital og Reitan Eiendom. Selskapet skal være en ansvarlig og langsiktig byutvikler med klare vekstambisjoner. Ida Aall Gram blir selskapets administrerende direktør, og Peter Ruzicka tar rollen som styreleder. De to har fra før tilsvarende ansvar i Aspelin Eiendom.

– Aspelin Reitan Eiendom skal bygge videre på det beste fra to kulturer, med sterk utviklingskompetanse og tydelige verdier kombinert med kraft og tempo i gjennomføring. Sammen skal vi utvikle eiendommer og byområder som skaper verdi for både mennesker, byen og eierne, sier Ruzicka.

Sterkt fotavtrykk i Oslo sentrum
Aspelin Reitan Eiendom forener eiendomsporteføljene fra Aspelin Eiendom, inkludert kjente prosjekter som Vulkan, Via, Sommerro og The Thief, med Reitan Eiendoms portefølje i Christiania Areal og eierandel i Major Eiendom. Schweigaards gate 33 og nyrenoverte Trelastgården, hvor Riksantikvaren har hovedkontor, er blant eiendommene som tilføyes det nye selskapet.

Aspelin går i tillegg inn med sin eierandel i Asker Næringseiendom AS, og samler dermed samtlige av sine eiendomsinvesteringer i Aspelin Reitan Eiendom.

– Som eiere er vi opptatt av langsiktig vekst og utvikling. Dette oppnår vi best gjennom en sterk organisasjon med stor tillit, klare mål og sunne verdier. I Reitan Eiendom får vi en partner som deler denne filosofien, sier Knut G. Aspelin, eier og styreleder i eierselskapet til Aspelin Eiendom, Artel Kapital AS.

–  Sammen med Aspelin blir vi en sterkere og mer robust eiendomsaktør i Oslo, med kraft til å gjennomføre krevende eiendomsprosjekter og bidra til verdiskaping. Det er veldig flinke folk i Aspelin, med holdninger og verdier vi kjenner oss igjen i, så vi har stor tro på at det svært gode arbeidet i Oslo fortsetter, sier Odd Reitan styreleder og eier i Reitan Eiendom AS.

– Jeg ønsker at vi skal vokse fordi størrelse gir oss kraft til å gjøre ting skikkelig. Når vi bygger robuste selskaper med dyktige mennesker og kvalitet får vi tillit. Og tillit betyr alt for en virksomhet som driver med byutvikling, sier han.

Langsiktig byutvikling
Partnerskapet mellom Aspelin Eiendom og Reitan Eiendom har vokst frem gjennom samarbeidet om kontorprosjektet Over Spektrum ved Oslo S. Etableringen av Aspelin Reitan Eiendom er i tråd med partenes strategi om å investere i nyere eller utviklingsklare eiendommer i sentrale knutepunktslokasjoner.

– Det nye eierskapet forsterker satsingen på dagens organisasjon i Aspelin Eiendom og gir i praksis ingen endringer for de ansatte. Vi skal fortsatt være en ledende og gjenkjennbar aktør i utviklingen av Oslo, drevet av kvalitet og langsiktig verdiskaping. Med større portefølje og vekstambisjoner ser vi også for oss en styrking i organisasjonen, sier Ida Aall Gram, administrerende direktør i Aspelin Reitan Eiendom.

Rundt 60 prosent av eiendomsverdiene i Aspelin Reitan Eiendom ligger innenfor Ring 2, og det nye selskapet vil forvalte rundt 565 000 kvadratmeter totalt. Reitan Eiendom er i tillegg eier eller medeier i om lag to millioner kvadratmeter eiendom i andre deler av Norge.

– Vi får en unik plattform i Oslo med attraktive eiendommer, spennende utviklingsprosjekter, og et team med sterk kompetanse. Dette gir et godt grunnlag for videre vekst, sier Trond Mellingsæter, administrerende direktør i Reitan Eiendom i pressemeldingen.

I tillegg til styreleder Peter Ruzicka vil styret i det nye selskapet bestå av ytterligere to uavhengige styremedlemmer, hvorav Kjersti Hobøl er an av dem. I tillegg velges to representanter fra hver av de to eierne. Reitan Eiendom blir representert av Stine Hostad og Trond Mellingsæter. Aspelin Eiendom blir representert av Gustaf Aspelin og Niels Kristian Axelsen, med Knut Fredrik Natvig Aspelin som vara.

Avtalen er ventet å tre i kraft fra 1. januar 2026, forutsatt godkjenning fra Konkurransetilsynet.

– Vi er fornøyd med å få en erfaren og dyktig leder med på laget. I Magnus får vi en kollega med sterkt engasjement for kunder, arkitektur og teamarbeid. Gjennom hans lederroller i både Skanska og Blå Kors Eiendom har han opparbeidet seg en bred erfaringsbase vi ser frem til å trekke på i vår ambisiøse plan for videre vekst og ansvarlig byutvikling, sier administrerende direktør Ida Aall Gram i en pressemelding.

Magnus Ervik har lang leder- og styreerfaring fra utvikling og gjennomføring av komplekse eiendomsprosjekter, blant annet som administrerende direktør for Blå Kors Eiendom. De siste fem årene har han vært ansatt i Skanska Norge, som Regiondirektør Eiendomsutvikling og Direktør Boligutvikling.

– Jeg setter stor pris på tilliten, og gleder meg til å bli en del av Aspelin Eiendom – et selskap jeg alltid har sett opp til som en verdidrevet og spennende aktør. Nå ser jeg frem til å skape verdi for både leietakere og selskapet gjennom å videreutvikle eiendommene og prosjektene sammen med kollegaene i Aspelin Eiendom, sier Magnus Ervik.

Ervik er utdannet sivilingeniør fra NTNU og SDSU, og har en MBA fra Handelshøgskolen Nord Universitet. Han har også lederutdanning fra Forsvaret og IMD.

Ervik tiltrer stillingen 1. februar 2026.

Energibruksmodellen (EBM) er NVEs egenutviklede modell som brukes til å beregne energibruk i bygningsmassen i Norge. Modellen framskriver bruk av elektrisitet, bioenergi og fjernvarme i boliger og yrkesbygg på nasjonalt og kommunalt nivå, og brukes i analyser som ser 5 og 10 år frem i tid, og helt mot 2050. NVE bruker blant annet modellen til å anslå hvordan Norge ligger an på målet om å redusere strømbruk i bygg med 10 TWh innen 2030.  

–  Vi ønsker å være åpne om hvilke forutsetninger og beregningsmetoder vi bruker i analysene våre. Da kan vi få tilbakemeldinger og diskusjoner som bidrar til større forståelse av framskrivningene – og innspill til hva som kan gjøres på en bedre måte, sier Hanna Tysseland, senioringeniør og fagleder for modell og analyse i NVE.   

Datasettet i modellen inneholder en rekke antagelser og forutsetninger. NVE ønsker innspill på hvordan datasettet kan forbedres. Viktige forutsetninger i modellen er blant annet utviklingen i bygningsmassens areal, hvor mye energieffektivisering som gjennomføres og hvilke oppvarmingsløsninger som brukes. 

Gode analyseverktøy er viktig for NVE sitt arbeid 

– Bygninger står for nesten halvparten av strømbruken i Norge i løpet av et år, og oppvarming av bygg driver forbruket på de kaldeste dagene hvor vi bruker mest strøm på en gang. Derfor er det viktig at vi har gode verktøy for å analysere hvordan trender i samfunnet og politiske virkemidler påvirker energibruken i bygninger, sier Hanna Tysseland.  

NVE ser også at flere aktører ønsker å bruke resultater fra Energibruksmodellen i sitt eget arbeid. Ved å legge ut både datasett og en mulighet for å laste ned modellen så kan aktører hente ut nøkkeltall fra modellen eller lage sine egne analyser.  

Modellen er klar til bruk 

Versjon 1.0 av EBM ligger nå åpent tilgjengelig, slik at alle som ønsker kan ta den i bruk. Komplett dokumentasjon av EBM og forutsetninger i datasettet ligger på Github, sammen med åpen kildekode for modellen.  

Spørsmål eller innspill om modellen og datasettet kan sendes til ebm@nve.no  

Neste versjon av modell og datasett kommer i 2026 

NVE jobber kontinuerlig med forbedringer av modellen og datasettet. I løpet av 2026 publiserer NVE en oppdatert versjon som blant annet vil ha bedre funksjonalitet på energieffektivisering. I arbeidet vil NVE rette opp en svakhet i datasettet som fører til at det rives og bygges mer nye boliger i modellen enn det tilgjengelig statistikk viser. Dagens datasett gir for mange nye og mer energieffektive boliger og det gjør at energibruken i versjon 1.0 av modellen blir litt for lav.  

Modellen er en del av NVE sitt program for energi- og kraftmarkedsmodellering 

NVE startet i 2023 et program for å forbedre NVEs modellverktøy, slik at NVE kan levere flere og bedre analyser av endringer i energisystemet på kort og lang sikt. Programmet består av flere prosjekter, som det er mulig å lese mer om på NVE sine nettsider.