SRI: Nøkkelen til smartere og grønnere bygg

Med ny standard for energiberegning (NS 3031), økende fokus på grønn finansiering og EUs energidirektiver i horisonten, er det mye som taler for at «smarthetsgraden» til bygget snart vil bli like viktig som energimerket på veggen.

– Rambøll er en tverrfaglig rådgiver med egne avdelinger for energi og bygningsfysikk, som jobber med energikartlegging, energioppfølging og tidligfaseprosjektering. Jeg jobber spesielt med bygningsautomasjon i avdelingen for tekniske systemer i Norge, og bruker nå i større grad spisskompetansen min på hvordan bygningsautomasjon bidrar til bygningens energiforbruk. Det er i den sammenheng at Smart Readiness Indicator (SRI) blir stadig mer relevant. Jeg har den siste tiden jobbet mye med dette, både internt i Rambøll og i Standard Norges komité for bygningsautomasjon – SN/K025. Etter å ha fulgt utviklingen av SRI gjennom flere år, er dette nå et viktig fagområde vi ønsker å spesialisere oss på, sier Bersvendsen.

Rambøll er et globalt ingeniør-, arkitektur- og konsulentselskap med mer enn 18 000 eksperter på bærekraftige løsninger.

En oppdatert versjon av NS 3031, Bygningers energiytelse – Beregning av energi- og effektbehov, ble lansert i begynnelsen av mai.

– NS 3031 er nå harmonisert med og utfyller NS-EN ISO 52000-1:2017, EUs paraply på området, og utarbeidet for bygningsdirektivet, som også er lenket til SRI. Den nye NS 3031 er blitt mer omfattende og hensyntar tekniske installasjoner i langt større grad enn tidligere. Under NS-EN ISO 52000-1 finner man også standarden NS-EN ISO 52120-1, Bygningers energiytelse – Bidrag fra bygningsautomasjon. Denne har vært gjeldende i Norge siden 2022, og erstattet den tidligere NS-EN 15232-1:2017. Dessverre har ikke standarden vært særlig mye brukt i bransjen – inntil nå.

Rambøll bruker nå NS-EN ISO 52120 aktivt i flere tidligfaseprosjekter for å evaluere aktiv bruk av automasjon for å redusere energiforbruket.

– Det fine med NS-EN ISO 52120 er at om man kan den, kan man også ganske mye om SRI. Forskjellen er at SRI går litt lenger på andre områder, som energifleksibilitet, energibehov, energilagring og brukeropplevelse, sier Bersvendsen.

Saken fortsetter under illustrasjonen:

Han forteller at SRI er en indikator på hvor smart og energieffektivt bygget eller prosjektet har potensial til å bli.

– Om man sitter i et forprosjekt eller skal gjennomføre en rehabilitering, kan man legge inn parameterne på bygget for å beregne SRI-score. Den ser på klimasoner, varme- og kjøleforsyning, varmefordeling, automasjonssystemet for optimalisering, og hvor mye informasjon som går tilbake til brukerne. Da får man også med brukerne – som er en viktig del av smart-begrepet. Kort fortalt er SRI definisjonen på hva som er smarte bygg i dag.

– Det er dette som gjør SRI spennende og attraktivt i markedet. Vi ser at flere store byggherrer fatter interesse for SRI, fordi det også sier noe om kompatibilitet med taksonomien og hvor lett det er å hente grønn finansiering og lån. SRI er ikke et nytt energisertifikat eller energimerke, men gir en bedre evaluering av totaliteten i bygget på et overordnet nivå. I EU ser man nå også på en mulig kobling mellom SRI og Energy Performance Certificate (EPC), sier han.

Rambøll globalt har utviklet verktøyet ZebraFish, en metode for datadrevet energikartlegging basert på en 3D-energimodell av bygget. Sammen med eiendomsforvalter eller byggeier vurderes alle mulige energieffektiviseringstiltak for enkeltbygg eller porteføljer. Resultatet vises på en enkel, grafisk og intuitiv måte, slik at man kan ta datadrevne og faktabaserte beslutninger tidligere i prosessen.

– Vi hadde et internt utviklingsprosjekt i fjor hvor vi så på synergiene av et tettere samarbeid mellom automasjon, bygningsfysikk og energiavdelingen i Rambøll Norge. Vi tror sterkt på at den tverrfaglige kompetansen Rambøll sitter på – inkludert de klassiske tekniske fagene innen elektro og VVS – er noe markedet og byggeiere vil trenge mer av i fremtidens nye og rehabiliterte null- og lavutslippsbygg. ZebraFish, sammen med SRI, NS-EN 52120 og klassiske beregningsprogrammer for energiytelse, gir en komplett verktøykasse i møte med nye behov og utfordringer.

– Vi har allerede registrert mye interesse for disse verktøyene, og holder for tiden foredrag om både SRI, bygningsenergidirektivet og ZebraFish, sier han.

Saken fortsetter under bildet:

Bersvendsen påpeker at SRI ikke erstatter, men har flere fordeler sammenlignet med ren energikartlegging og BREEAM-sertifiseringer, som er tunge og tidkrevende prosesser. SRI kommer i tillegg, og gir en raskere helhetsvurdering av ambisjonsnivået for prosjektet og bygget.

– SRI er utarbeidet på en intuitiv og oversiktlig måte, med et oppsett som gjør at en med riktig bakgrunn og forståelse raskt kan ta det i bruk. Det handler om å ha teknisk innsikt i kjøle-, varme-, ventilasjons- og automasjonsdelen, som vurderes gjennom 54 spørsmål fordelt på 9 tekniske domener, og som scores fra nivå 0 til 4. Når man har gjort dette noen ganger, går prosessen raskt – gitt at man har tilgang på byggets nøkkelspesifikasjoner.

– På den måten er det et perfekt verktøy i prosjektsammenheng. Man kan sitte sammen med byggherre og gjøre en pre-analyse som viser hvilken score man får, basert på ambisjonene. Da kan man også enkelt analysere hvordan for eksempel elektrisk/termisk lagring, elbilladeplasser, solceller og varmepumper slår ut på SRI-scoren. Det er viktig å forstå at SRI er bygget på bygningsautomasjons-terminologi, og at denne fagkunnskapen er sentral i bruk av SRI-kalkulatoren.

– Det handler blant annet om byggets evne til å produsere og lagre fornybar energi for eget forbruk og for nettet, i tillegg til optimal energieffektivitet. EU pålegger gjennom bygningsenergidirektivet byggeiere å gjøre mer på fornybarsiden. EU gjør nå det vi burde ha gjort i Norge for lenge siden. Bare se debatten om vi skal produsere mer strøm sentralt, eller ta ut det store potensialet i energieffektivisering. EU lanserte REPowerEU i 2022, og SRI via EPBD i 2024 har fått et ekstra løft etter dette. Behovet for mer kraft – spesielt fornybar – etter at gassen fra Russland forsvant i 2022, har vært en viktig drivkraft, sier han.

Etter at Senterpartiet gikk ut av regjering som følge av debatten om oppdateringen av bygningsenergidirektivet fra 2010 til 2018, som del av den fjerde markedspakken, tror Bersvendsen at implementeringen nå er nær.

– EU lanserte siste versjon av bygningsenergidirektivet (EPBD), som SRI er en del av, i april 2024. SRI ble lansert i EPBD i EU i 2018. Om regjeringen nå i 2025 vedtar 2018-utgaven av EPBD, vil vi få SRI inn i det norske systemet – som en frivillig ordning. Norge har per i dag implementert EPBD fra 2010.

Han forteller at SRI blir en obligatorisk ordning for større offentlige og kommersielle bygg i EU fra juli 2027. SRI er også desinger for boligbygg og kan i dag benyttes som en frivillig ordning.

– EU har en pågående testfase for SRI fra 2022 til juli 2026, før planlagt innføring i 2027, sier Bersvendsen.

Bersvendsen peker på bygningsenergidirektivet og energieffektiviseringsdirektivet som spesielt viktige rammeverk for markedet.

– Jeg mener det er direktivene fra 2023 og 2024 vi burde ha implementert, på grunn av de store oppgraderingene etter 2022. Det snakkes stadig mer om bygningsenergidirektivet og energieffektiviseringsdirektivet i media, og jeg tror det vil bli en «game changer». Vi ser allerede private initiativ i gang som følger siste utgave av EPBD og SRI, og det er god grunn til å tro at markedet vil gå foran og vise vei.

– For bankene vil bygningsenergidirektivet, inkludert SRI, være et perfekt verktøy for å vurdere om et bygg kvalifiserer for grønne lån. Bank og finans har tidligere påvirket byggebransjen betydelig, og jeg tror vi vil se flere slike drivere fremover. Jeg er ikke i tvil om at bygningsenergidirektivet og SRI vil få større betydning for markedet, i første omgang frem mot 2030.

– Jeg har jobbet med byggautomasjon i snart fire tiår, og har fulgt utviklingen av ITB-standarden fra starten. Det handler om å bemanne ITB-roller med riktig kompetanse. Vi ser fortsatt at mange prosjekter misforstår eller ikke bruker NS 3935 riktig. Man slår for eksempel sammen roller og ansetter en «ITB-koordinator» – som ikke er en formell rolle i henhold til standarden. En annen utfordring er at ITB-rollene ikke engasjeres tidlig nok. ITB er en prosjektlederoppgave som krever en god miks av prosessforståelse og teknisk bakgrunn.

– Å komme tidlig i gang med ITB-arbeidet er kritisk. Vi oppfordrer derfor alle til å etablere en ITB-strategi tidlig, slik at man kommer riktig ut fra startblokka. «Riktig med en gang» er et kjent begrep i ITB-verden – og handler om å legge riktige føringer og avklaringer tidlig i prosjektet.

– SRI er et glimrende verktøy for å ta de overordnede og tidlige vurderingene av hva som er riktig for bygget, noe som også gir ITB-arbeidet en god oppstart, avslutter Bersvendsen.