Etter en krevende høst i 2024 med nedgang i aktivitene, fortsatte det svake nivået inn i januar 2025. Igangsettingen av nye næringsbygg falt med 23 prosent sammenlignet med måneden før. Likevel var dette fortsatt 11 prosent høyere enn bunnivået fra august året før – et mulig signal om at markedet er i ferd med å snu. 

Totalt ble det registrert 2 505 planlagte næringsbyggprosjekter i landet, med en samlet verdi på hele 855 milliarder kroner, ifølge Byggfakta. Dette utgjør rundt 22 prosent av alle registrerte byggeprosjekter i Norge.

Segmentmessig er det særlig industribygg, kontorbygg og logistikk som dominerer landskapet, men det er store geografiske forskjeller. På Østlandet har nybyggingen av kontor- og forretningsbygg bremset opp, spesielt i Oslo-området hvor etterspørselen er lav og kontorledigheten øker. 

Rehabilitering  drevet av bærekraftsmål

Rehabilitering av eksisterende næringsarealer har dermed fått økt prioritet, ofte drevet av bærekraftsmål, energieffektivisering og krav om grønne sertifiseringer som BREEAM. Et godt eksempel er Løxatorget i Bærum – et nybyggprosjekt som kombinerer bolig og næring med tydelig fokus på moderne infrastruktur og miljøhensyn.

I Lillestrøm utvikles Torghagen og skal inkludere næringslokaler, ifølge OBOS, som utvikler prosjektet er satt til 2026, og kontraktssummen er beregnet til 580 millioner kroner. Slike prosjekter vitner om at det fortsatt finnes investeringsvilje i bynære strøk, så lenge prosjektene er tilpasset et behov for miksfunksjonalitet og bærekraft.

Vestlandet har vist seg mer motstandsdyktig i møte med de økonomiske utfordringene. I Bergen har GC Rieber Eiendom, i samarbeid med Linstow AS, annonsert planer om eiendomsutvikling på Flesland og Laksevåg. 

Totalt anslås det investeringer på 200 millioner kroner i denne delen av byen. I tillegg er Krohnen-prosjektet, et nytt kontorbygg i massivtre i Solheimsviken, nå ferdigstilt. Med sin BREEAM Outstanding-sertifisering representerer det fremtidens krav til materialbruk og miljøvennlighet i kommersielle bygg.

Stabilt i Trøndelag

I Midt-Norge, og særlig i Trøndelag, har bildet vært relativt stabilt. Her har det vært jevn byggeaktivitet knyttet til kunnskaps- og teknologimiljøene i Trondheim og Kristiansund. Campus Kristiansund, et ambisiøst prosjekt for utdanning, innovasjon og forskning, er nå ferdigstilt og har blitt et viktig ankerpunkt for næringsutvikling i regionen.

Nord-Norge skiller seg ut som en region hvor statlig finansierte bygg løfter hele næringen. Med svak kommuneøkonomi og lav privat investeringsvilje er det offentlige prosjekter som holder aktiviteten oppe. 

Særlig bygging og utvidelser knyttet til Forsvaret, havner og flyplasser har ført til økt etterspørsel etter bygg- og anleggskompetanse i blant annet Troms og Finnmark. Dette er i tråd med nasjonale sikkerhets- og infrastrukturstrategier, og flere entreprenører rapporterer om stabile ordrebøker i regionen.

Samtidig har mange bedrifter i hele landet valgt å konsentrere seg om rehabilitering av eksisterende næringsbygg. Dette er ikke bare en kostnadseffektiv strategi i møte med høye materialpriser, men også et svar på økende krav om miljøsertifisering, redusert energibruk og tilpasning til moderne arbeidsformer. 

Energieffektivisering, ventilasjon, lys og isolasjon er blant tiltakene som preger denne bølgen av oppgraderinger, spesielt i eldre kontorbygg og skolebygg.

Blandet utsikter for 2025

Fremtidsutsiktene for resten av 2025 er blandede, men med en undertone av håp. Mange aktører i bransjen ser for seg en gradvis oppgang mot slutten av året, særlig dersom styringsrenten – som nå ligger på 4,5 prosent – begynner å falle. 

Det spekuleres også i at regjeringen vil legge frem flere målrettede tiltakspakker, særlig rettet mot grønn industri og energieffektivisering, som kan gi fart til både nye og eksisterende næringsprosjekter.

Det som skiller næringsbyggsektoren fra boligmarkedet i denne perioden, er nettopp den større andelen av statlig og offentlig styrt aktivitet. Mens boligbygging i stor grad er markedsdrevet og derfor mer sårbar for renteendringer og kjøpekraft, har næringsbygg i 2025 vært drevet frem av strategiske behov, samfunnsfunksjoner og politiske investeringer.

Med over 850 milliarder kroner i planlagte næringsbygg og en økende interesse for bærekraftig rehabilitering, ligger det an til at næringen kan møte andre halvår 2025 med bedre forutsetninger enn året begynte med – forutsatt at rammebetingelsene letter og investeringsviljen tar seg opp igjen.