Velfungerende dørmiljøer ved oppstart av nye yrkes- og formålsbygg er mangelvare. Dette skyldes ofte manglende samspill mellom aktørene i prosjektene – ufullstendige tilbudsgrunnlag, uklare ansvarsforhold og fravær av systemtester. Da blir ferdigstillelse og overtagelse kronglete.   Tekst: Arne Eggen Å få til dørmiljø i yrkes- og formålsbygg velfungerende er ofte vanskelig. Velfungerende dørmiljøer krever god planlegging, robust teknikk, godt samarbeid og strukturert testing før overlevering. Dørmiljøer i yrkes- og formålsbygg involverer ofte mange leverandører – leverandører av rådgivning/tilbudsgrunnlag, detaljert prosjektering og dørblad,lås og beslag, dørpumper, åpne/lukke funksjoner, betjening og kortlesere, adgangssystemer, kameraovervåking, elektroinstallasjon, entreprenører, byggherre og hans driftsavdeling. Et godt samspill mellom aktørene blir et vesentlig suksesskriterium. Dørmiljø med sine rundt 10 aktører er blant de tekniske bygningsinstallasjonene som volder mest besvær.

I samtale med Kenneth Furesund, Arexa

Kenneth Furesund. Foto: Even Rise/Aktuell Sikkerhet[/caption] ITBaktuelt har tatt en prat med Kenneth Furesund, leder for salg og forretningsutvikling i Arexa for å få hans betraktninger og høre litt om hans erfaringer med leveranser av komplette dørmiljøer. Arexa er en installatør av sikkerhetssystemer med kompetente medarbeidere med lang erfaring fra store anerkjente produsenter. Den faglige ekspertisen i kombinasjon med de fremste produktene på markedet, gir våre kunder sikkerhetsløsninger som betyr noe, kan Kenneth fortelle. Kenneth selv har lang og variert erfaring fra sikkerhetsbransjen fra flere store selskaper, blant annet Certego, de siste tre år har Kenneth vært med på å bygge opp sikkerhetssatsingen til GK. 1. januar 2021 endret GK Sikkerhet navn til Arexa. Dørmiljø er til besvær Kenneth innleder med å bekrefte at dørmiljø dessverre ofte feiler, spesielt i nye prosjekter, og med det resultat at brukerne ikke får optimale og velfungerende dørmiljøer. Dette leder til misfornøyde brukere. - Dørmiljøene er ofte teknisk kompliserte, de skal oppfylle mange krav som enkel og sikker adgang til bygningen, de skal oppfylle alle krav ved sikker rømning ved for eksempel brann, de skal hindre innbrudd, de skal oppfylle TEK og UU (Universell Utforming) med mere, påpeker han. Han stiller spørsmålet om hvorfor leveransene av dørmiljøene altfor ofte fører til mangler og misnøye? – Dette skyldes etter mitt syn flere forhold. Noen av disse er, sier han:
  • Bygningsdelsnummer 234 for vinduer, dører og porter og 543 for adgangskontroll, innbrudds- og overfallsalarm er ofte plassert i ulike entrepriser
  • Entreprisene opphandles på ulike tidspunkt
  • Vage beskrivelser/tilbudsgrunnlag med rom for mye tolkning
  • Dørens funksjon er sjelden beskrevet
  • Mange endringer underveis og hvor en liten endring kan få store konsekvenser for det komplette dørmiljøet. Det siste gjelder spesielt med tanke på rømning/TEK/FG
  • Tilsynelatende små endringer på tegning kan få store konsekvenser for dørmiljøet
  • Funksjonsbeskrivelser og involvering av brukerne mangler
Noen ganger går det bra - Ved rehabiliteringsprosjekter hvor kundens driftsavdeling aktivt deltar i utformingen av funksjonsbeskrivelser og kravspesifikasjoner går det bedre. Driftsavdelingen har ofte en bedre forståelse av hva de vil ha. Andre ganger... Han sier at i totalentrepriseprosjekter forekommer det sjelden entydige beskrivelser, mye blir tolkning fra hver enkelt leverandør, med tilsvarende tolkning av hva tilbudet inneholder, og om det er tilstrekkelig for å oppfylle «kravene». Det vil ofte bli sammenligning av «epler og appelsiner» som begge er runde. - Ved å benytte NS 3420 del YB Beskrivelsestekster for systemer for bygningsautomatisering og sikkerhet vil kvaliteten på tilbudsgrunnlagene kunne løftes betydelig, understreker Kenneth. ITB (integrerte tekniske bygningsinstallasjoner) i praksis Mange prosjekter mangler en samlende teknisk systemansvarlig som sørger for helhetlige og tverrfaglige funksjoner som dørmiljøet er et godt eksempel på. - Dørmiljø er ITB i praksis. Er det leverandør av 234 eller 543 som «eier» funksjonen for dørmiljøet undrer Kenneth. Leverandør av 543 er «sist» inne med adgangskontroll og tilbakemelding. - Ved å benytte NS 3935 ITB sikres forpliktende samspill og koordinering mellom de ulike aktørene. Andre forhold som fører til besværet Han synes at faglig, spesielt tverrfaglig kompetanse er for svak. Mange aktører ser ikke konsekvensene av egne handlinger og leveranser i forhold til samlet funksjonsoppnåelse. - Detaljerte fremdriftsplaner som viser avhengigheten i ferdigstillelsen av de ulike leveransene, blir enten ikke utarbeidet eller fulgt opp. Dermed blir ikke tverrfaglig og komplette tester i henhold til NS 6450 gjennomført. Ofte blir selve døra, eller innsetting av døra forsinket og da med «følgefeil» for alle som skal levere noe til denne, spesielt 234 og 543. 543 er den siste som skal inn og ferdigstille ett elektronisk dørmiljø, og disse er oftest de mest komplekse. Kenneth opplever at involvering og opplæring av driftspersonellet i for liten grad blir gjennomført, og han nevner NS 6460. - Hvem er ansvarlig for opplæring? 543, 234, eller? - Mine hjertesukk kan uttrykkes med sterke ønsker om å bli involvert mye tidligere i prosjektene, at det fokuseres mer på funksjon og dørkategorier med raskere enighet om hvilken dør som skal ha hvilken funksjon. Det betyr å gjøre ting rett første gang - fra tegning til overlevert prosjekt. - Leverandørens tid misbrukes ofte med re-prosjektering flere ganger i løpet av tilbudsfasen/prosjektet, både med tanke på funksjonsendring, flytting av vegger og dører. Når romnummer blir endret underveis (noe de ofte blir) medfører det mye ekstrajobb for oss leverandører. Løsningsforslagene oppsummert Han begrunner at de mest vellykkede dørmiljø-prosjekter oppnås ved å:
  • peke ut en systemansvarlig (NS 3935)
  • sørge for presise tilbudsgrunnlag med sennarie-/funksjonsbeskrivelser for dørkategorier, bygningsautomatisering og sikkerhet (NS 3420 YB)
  • sørge for komplette testprosedyrer for systemintegrasjon (NS 6450)
  • sørge for god brukeropplæring av driftspersonellet (NS 6460)
- Jeg håper bransjen vil øke oppmerksomheten på dørmiljøet som helhet og ikke ser på døra som en rekke enkeltposter. Gjennom mer og bedre dialog i forkant kan vi sammen oppnå store forbedringer med mindre besvær og reduserte kostander, sier Kenneth Furesund. Og gjentar helt til slutt: - Dørmiljø er ITB i praksis.

Velfungerende dørmiljø - kom med innspill

ITBaktuelt vil fremover øke sitt fokus på fagfeltet dørmiljø. Vi ønsker innspill og synspunkter om tematikken og oppfordrer våre lesere til å bidra med innlegg som kan belyse problemstillingene og utfordringene bransjen opplever i det daglige. Innspill om entrepriser, metoder, erfaringer fra prosjekter, med de tekniske installasjonene og samspillet mellom aktørene.   Ta gjerne kontakt med oss i ITBaktuelt, itbaktuelt@itbaktuelt.no