- Vi trenger en digital revolusjon i byggebransjen

Mens byggebransjen snakker om digitalisering og smarte bygg, sliter aktørene fortsatt med fragmenterte systemer og proprietære løsninger som ikke snakker sammen. Det mener Møllerbråten, senior prosjektleder i Skarpe, som har jobbet med IT og IKT i byggebransjen i mange år.

– Vi har mange gode standarder, men de dekker bare deler av det totale bildet. Resultatet er at vi mangler helhetlig informasjonsflyt gjennom byggets livsløp, sier Møllerbråten.

Skarpe AS ble etablert i 2011. Selskapet som den gang het ICT Enterprise Consultants (ICTEC), hadde sitt utspring fra Telenor. I dag bistår selskapet med rådgivning og prosjektledelse fra planleggingsfasen til ferdig bygg for å sikre at moderne teknologiske løsninger implementeres på en måte som gjør byggene energieffektive, funksjonelle og fremtidsrettede.

I dag finnes det flere etablerte standarder som dekker ulike deler av informasjonsmodellering i byggebransjen. IFC (Industry Foundation Classes) er kanskje den mest kjente og åpne internasjonale standarden for strukturert informasjonsutveksling i BIM-prosjekter.

– IFC fokuserer på geometri og objekter i prosjekteringsfasen, mens standarder som Brick Schema og RealEstateCore handler mer om semantikk og drift. Problemet er at de ikke alltid snakker sammen, forklarer Møllerbråten.

Andre viktige standarder inkluderer COBie for overlevering av drift- og vedlikeholdsdata, samt ulike ISO- og norske NS-standarder som NS 8360 for informasjonsflyt i BIM-prosjekter.

– Ingen av dem alene dekker alt. Men brukt sammen kan de gi et grunnlag for åpen, skalerbar og maskinlesbar informasjonsforvaltning i bygg, sier han.

Et av hovedproblemene med dagens standarder er at de ofte er teknisk komplekse og vanskelige å implementere, særlig for mindre aktører.

— Mange standarder er lite intuitive og krevende å ta i bruk uten spesialverktøy. IFC krever for eksempel spesialisert BIM-programvare og ekspertise, sier Møllerbråten.

Samtidig dominerer fortsatt proprietære silostrukturer, der programvareleverandører bruker lukkede formater og API-er.

– Det fører til låste økosystemer, vanskelig integrasjon og manglende eierskap til egne data. Vi ser også at mange løsninger er designet for nybygg med BIM fra dag én, men i praksis skal vi forvalte millioner av kvadratmeter med eldre bygg uten moderne datamodeller.

For å utvikle en mer helhetlig standard mener Møllerbråten at det kreves koordinerte tiltak fra både offentlig sektor, byggenæringen, IKT-bransjen og akademia.

– Offentlige myndigheter som Digdir, Statsbygg og DiBK må ta initiativ til en nasjonal informasjonsarkitektur og stille krav til åpne formater i offentlige prosjekter, sier han.

Byggherrer og eiendomsforvaltere må på sin side definere behov og krav til informasjon på tvers av livsløpet, mens IKT-bransjen må bidra til utvikling av API-er og semantiske modeller basert på åpne standarder.

– Vi trenger et tverrfaglig forum med forankring i offentlig sektor, enkle og gjenbrukbare modeller, og operasjonelle standarder som kan brukes direkte i systemer og integrasjoner, mener Møllerbråten.

Hvordan ser så fremtidens helhetlige informasjonsarkitektur ut. Møllerbråten skisserer en fremtid der bygg ikke bare bygges, men også beskrives og forstås digitalt på tvers av alle fag, faser og funksjoner.

– Den helhetlige informasjonsarkitekturen blir selve digitalstrukturen som gjør det mulig å bygge, drifte og utvikle smartere, grønnere og mer samhandlede bygg.

Denne digitalstrukturen skal være objektorientert og semantisk, der alt i bygget – rom, installasjoner, systemer, sensorer og mennesker – beskrives som entiteter med relasjoner. Den skal også være livsløpsbasert og modulær, og strekke seg fra tidlig fase og prosjektering via bygging til drift og ombruk.

– Data skal ikke lenger være «låst» i PDF-er og Excel, men gjøres tilgjengelige via standardiserte APIer. Byggets datastrømmer kobles direkte til analyseverktøy, styringssystemer og rapporteringsplattformer, forklarer Møllerbråten.

Møllerbråten ser store muligheter hvis bransjen lykkes med å etablere en slik helhetlig informasjonsarkitektur.

– Får vi til noe i retning av det vi har skissert her, vil bærekraftsmålene for bransjen kunne nås på betydelig kortere tid enn antatt. Energiforbruket for både nye og eksisterende bygg kan reduseres kraftig, og driften av byggene blir svært kostnadseffektiv.

– Men i dag vurderes offentlige byggeprosjekter primært ut fra investeringskostnad, ikke hva bygget faktisk koster å eie, drifte og utvikle over tid. En helhetlig informasjonsarkitektur og datamodell vil kunne endre dette. Ved å koble sammen data fra prosjektering, drift og miljøytelse, blir det mulig å synliggjøre reelle livssykluskostnader og klimapåvirkning. Det gir grunnlag for bedre beslutninger, mer ansvarlig finansiering og en ny offentlig samtale der byggets verdi måles i levetid, ikke bare i kvadratmeterpris.

Veien dit starter med konkrete tiltak: En arbeidsgruppe på tvers av Statsbygg, Digdir, NTNU, proptech-leverandører og eiendomsaktører som bygger på etablerte internasjonale standarder, men oversetter dem til norsk praksis og behov.

– Standardene er nødvendige, men ikke tilstrekkelige. Vi mangler felles implementeringsprinsipper, tverrgående informasjonsarkitektur og operasjonelle verktøy som gjør det mulig å ta standardene i bruk i praksis, konkluderer Møllerbråten.