500 trådløse sensorer fra norske Airthings styrer nå det over 20 år gamle bygget på Spelhaugen i Bergen. Og det gjør de helt uten et tradisjonelt SD-anlegg og til en brøkdel av hva det normalt ville kostet.
Vi har disruptet SD-anlegget. Både luftmengder, temperatur og energi kontrolleres og styres utelukkende på bakgrunn av data fra IoT-sensorer, sier Tommy Hagenes fra selskapet Energy Control.
Det over 20 år gamle bygget med adresse Krokatjønnveien 11c ser både utvendig og innvendig ut som et helt vanlig kontorbygg. Det er det selvsagt også, men bak fasaden på det 10.000 kvadratmeter store bygget skjuler det seg 500 trådløse sensorer fra Airthings.
Dette er blant de byggene i verden hvor vi har installert flest Airthings-sensorer, sier Øyvind Birkenes, CEO i Airthings.
Sensorene måler kvaliteten på inneklimaet, det vil blant annet si luftmengder, temperatur, Co2-nivå, radon og tilstedeværelse. Dette i seg selv er ikke nytt. Det nye er at sensorene har gått fra å overvåke, måle og samle data, til også å styre bygget. Dette er mulig på grunn av en ny styringsmodul utviklet av Hagenes i samarbeid med Airthings og hans selskap Energy Control.
I 2018 etablerte vi en lab for testing av ny, smart teknologi for eiendomsbransjen. Vi har siden testet flere hundre nye sensorer og andre teknologiske nyvinninger. Målet vårt har hele tiden vært å finne teknologi som gjorde det mulig å styre byggene autonomt. Nå er teknologien godt nok, og Krokatjønnveien 11c er det første bygget i verden hvor sensorene styrer bygget uten at vi er avhengig av et tradisjonelt SD-anlegg (sentralt driftsanlegg, red.anm.), sier Hagenes.
Hvorfor er dette en god nyhet? Jo, fordi sensorbasert styring innebærer at bygget styres basert på de faktiske forhold. Er luften for dårlig, så justeres den automatisk. Er det ikke folk i et lokale, så tas automatisk luftmengdene ned og dermed går også energibruken automatisk ned.
I Krokatjønnveien 11c er ett av målene å redusere energibruken tilsvarende cirka 400.000 kroner per år. Det reduserer også Co2-utslippene med cirka 50 tonn per år, sier Hagenes.
Den virkelig store fordelen er at dette er noe som nå kan gjøres i alle eksisterende bygg. De samme grepene er nemlig fullt mulig å gjøre ved hjelp av et tradisjonelt SD-anlegg (sentralt styringsanlegg), men de vil da koste betydelig mye mer. For mange vil det derfor være et betydelig løft som ikke lar seg forsvare, selv med dagens energipriser.
Her har vi gjort bygget 100 prosent sensorstyrt til en pris som er bare cirka 20 prosent av det en tradisjonell renovering ville kostet. Det er mulig fordi alt er gjort trådløst, uten behov for å gjøre noen betydelige bygningsmessige endringer. I Krokatjønnveien 11c har styringsjobben jobben kostet under én million kroner. Det vil si at hele investeringen er nedbetalt på to og et halvt år. Tilsvarende ville et vanlig SD-anlegg til dette bygget kostet cirka fire millioner kroner, sier Hagenes, som tidligere har levert SD-anlegg i 15 år.
Ytterligere en fordel er at en jobb som tidligere ville tatt minst et halvt år, nå kan gjøres på bare noen uker. Og den kan gjøres mens leietakerne er til stede.
For oss i Energy Control handler dette om å gjøre en forskjell. Svært mange bygg driftes i dag i blinde, men sensorene gir byggeierne innsikt om egne bygg. Denne innsikten kan nå brukes til å styre byggene og slik både bidra til å ta vare på eldre bygg som ellers ville blitt revet, men samtidig bidra til at de får et godt inneklima og reduserer energibruken. I et bærekraftperspektiv er dette vinn-vinn, sier Hagenes.
For gårdeier, Angarde, er prosjektet et resultat av et langsiktig samarbeid med Energy Control. For cirka tre år siden flyttet daværende leietaker ut av bygget. Rådet fra ingeniørene var en rehabilitering til 220 millioner kroner.
Bygget var bare 20 år gammelt, men i god stand. Vi syntes en så omfattende rehabilitering var et i overkant tungt løft, og tok derfor kontakt med Energy Control for å se om det var noen alternativer. Første steg på reisen ble å sette ut en del sensorer for å sjekke hvordan det faktisk stod til, sier daglig leder i Angarde, Bente Haugsdal.
Resultatet var overraskende. Inneklimaet var egentlig ikke så ille, og med enkle justeringer til et par millioner kroner var det meste på stell. Kontrasten til de 200 forespeilede millionene var stor. Det er de samme sensorene som tre år senere styrer bygget som i dag er helt og holdent sensorstyrt. Det eksisterende SD-anlegget er ikke lenger i bruk.
Det har vært en veldig spennende reise. Vi har fått et moderne, sensorstyrt bygg, med godt inneklima og betydelig redusert energibruk. Alt til en brøkdel av prisen av hva det normalt ville kostet oss, sier Haugsdal.
