Veidekke bygger nytt forsknings-bygg på NTNU i Trondheim

– Som byggherre på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet jobber vi etter oppdragsbrevet som ble utstedt januar 2024. Hensynet til forskning og undervisning, både under bygging og ikke minst i perioden med flytting fra gammelt til nytt bygg, gjør prosjektet svært komplekst. Vi skal også bygge i og rundt pågående forskning og undervisning, noe som krever god kommunikasjon og samhandling med entreprenører og brukerne på campus, sier Randi Lile, prosjektleder P2 Materialteknologi for Statsbygg i NTNU Campussamling-prosjektet.

 «NTNU campussamling» har en total styringsramme på 7,3 milliarder kroner, hvor delprosjekt P2, Materialteknologi, er det første bygget med oppstart i 2025. Bygget Materialteknologi er på omtrent 13 400 kvadratmeter og inneholder kontorer, undervisningsarealer og forskningslaboratorier. Bygget har flest spesialarealer i det nye campussamlingsprosjektet og har en forventet entreprisekostnad på omtrent 600 millioner kroner. Det er totalt syv delprosjekter som skal oppføres på Gløshaugen frem til byggeslutt.

Saken fortsetter under bildet:

Prosjektet består av flere etasjer med laboratorier med ulike tekniske krav som skal fungere sammen i et bygg. 

– Sammensetningen av laboratorier med tung teknisk infrastruktur er komplekst, og krever ekspertise og god kommunikasjon med entreprenører, forskerne og fagekspertene som skal inn i bygget. Det er summen av tekniske installasjoner og det at de skal fungere i et og samme bygg som virkelig er innovativt i prosjektet. Bygging av de kraftkrevende installasjonene for smelteovner på et begrenset areal krever nytekning fra alle parter. 

– Jeg vil også trekke frem kontraktsformen med samspill med entreprenør som viktig her for å lykkes med innovasjon. Vi jobber tett med fagekspertene på SINTEF, og NTNU jobber tett med oss og entreprenør for at vi skal lykkes med et godt bygg som fungerer som det skal for brukerne, sier Lile.

Forprosjektet ble avsluttet i månedsskiftet mars/april og det ble signert gjennomføringskontrakt med Veidekke AS 13. mai. Nå er prosjektet godt i gang med detaljprosjektering og byggestart 20. mai.

Veidekke ble engasjert av Statsbygg som totalentreprenør i en samspillskontrakt etter en åpen anbudskonkurranse i april 2024. 

– Kontrakten bygger på Statsbyggs samspillsmodell hvor totalentreprenør med underleverandører, prosjekterende, bruker og byggherre deltar i prosjektutvikling, prosjektering og bygging. Hensikten er at alle relevante aktører skal være med å utvikle prosjektet med kompetanse og erfaring, og få et eierforhold til valgte løsninger, sier Marius Rønneberg Aurstad, teknisk leder i Veidekke Bygg Trondheim.

Sammen med Statsbygg har Veidekke nå gjennomført fase 1 (forprosjekt) av samspillskontrakten og har skrevet under kontrakt for fase 2 (detaljprosjektering og gjennomføring).
 

Aurstad forteller at den største utfordringen i prosjektet er kombinasjonen av arealer med svært ulike tekniske krav.

– Prosjektet har tradisjonelle arealer som kontorer og undervisningsarealer, men også svært ømfintlige arealer med tanke på vibrasjoner og elektromagnetisk støy. Samtidig er det arealer som genererer mye elektromagnetisk støy og vibrasjoner som smeltehall, ovnslaber og knuselab.

I tillegg har laboratoriearealene flere elementer som øker kompleksiteten i prosjektet. 

– En annen utfordringer er håndtering og lagring av gass som benyttes i laboratoriene. Det etableres et gasslager med flere typer gass som skal distribueres rundt om i store deler av bygget, noe som setter høye krav til deteksjon og sikring. Bygget har også smelteovner hvor temperaturen blir svært høy, noe som setter store krav til kapasitet og backup-løsninger for kjøling.

Det elektrotekniske anlegget har også en langt høyere kompleksitet enn vanlig anlegg. 

– Siden bygget har mange svært kraftkrevende installasjoner, eksempelvis smelteovner og tilhørende elementer, er det kritisk å sørge for riktig el-forsyning. Alt i alt er det mange faktorer som til sammen gjør prosjektet krevende. Innovasjonen ligger ikke nødvendigvis i de enkelte løsningene, men i det å klare å løse mange krevende elementer samtidig, avslutter Aurstad.