Rehabiliterte hundre år gammelt dørmiljø på skolebygg i Oslo

Arkitekt for prosjektet er arkitektkontoret Gasa som presenterte sitt arbeid på Dørmiljøkonferansen Adgang 2025.

– Når vi arkitekter utformer skolebygg er vi opptatt av arkitektonisk kvalitet og stedsidentitet. Over tid utvikler vi en tilknytning til steder og blir påvirket av endringene som skjer der. Det kan være endring i skala, fargebruk og byggeskikk eller at «Hundremeterskogen» hvor vi lekte som barn bygges ned eller skolen vi gikk på forfaller eller rives. Vi kan gjenkjenne «tegn på omsorg», men også mangel på omsorg i de bygde omgivelser. Vi vet også at vi tar bedre vare på omgivelser vi oppfatter har gode kvaliteter og hvor vi kan kjenne på stolthet og trivsel. Arkitektonisk kvalitet dreier seg derfor ikke bare om kvalitet på enkeltbygninger, men også om rommene mellom bygningene og hvordan ulike funksjoner og bebyggelse er satt sammen, sier Eline Fjellbirkeland, sivilarkitekt MNAL i arkitektkontoret GASA.

– Stedsidentitet dreier seg om å ta vare på omgivelser som forteller historien på stedet, og det kan også fortelles nye historier når nye omgivelser oppstår. Da vi jobbet med Hartvig Nissen var vi derfor opptatt av hva stedsidentiteten på Nissen var, og hvordan vi skulle videreforedle den inn i det nye prosjektet, sier hun.

Saken fortsetter under bildet:

GASA sin praksis omfatter oppgaver med stor variasjon i innhold, kompleksitet og størrelse. Kjernen i virksomheten er arkitekturprosjektering og typiske arbeidsområder er skoler og barnehager, boligbygg, næringsbygg, helse- og omsorgsbygg, utbedring og ombygging, arealplaner, by- og områdeplanlegging, programmering, utredninger og mulighetsstudier, samt SHA-planer og –koordinering.

Hun forteller at selskapet alltid starter slike prosjekter med en grundig kartlegging av det eksisterende.

– I slike prosjekter har vi en analytisk fremgangsmåte hvor vi vurderer hva som bør tas vare på, hva som kan tilbakeføres og hva vi må erstattes med nytt. Prosessen krever tett samarbeid mellom arkitekter, håndverkere med spesialkompetanse, bevaringsmyndigheter, plan – og bygningsetaten, samt andre faggrupper for å balansere bevaring av kulturhistoriske kvaliteter med moderne behov og miljøkrav.

Saken fortsetter under bildet:

Sentralt i prosjektet stod bevaring av det estetiske uttrykket på dørmiljøene, samtidig som dagens krav innfris.

– De eksisterende byggene på Hartvig Nisse er fra henholdsvis 1897, 1898 og 1907. Nye skolebygg har komplekse dørmiljøer og det kreves nøye tilpasning av samtlige dører for å ivareta både vern og funksjonalitet i tråd med prosjektets høye miljø- og kvalitetskrav.

– Vi fant frem gamle tegninger og gamle fotoer for å finne tilbake til opprinnelig uttrykket på dørmiljøene. Gjennom en fast møteserie med Byantikvaren i Oslo ble vi enige om utforming av dører, og hvordan de kunne tilpasses dagens krav, lovverk og forskrifter.

Saken fortsetter under bildet:

Hvordan fikk dere tak i dører, håndtak og beslag som ligner på det som var?

– Byggene er fra omtrent samme tid, men er likevel noe ulikt utformet. Det ble derfor valgt et håndtak som passet for alle byggene. Dørhåndtaket skulle representere rett tidsepoke, men også ha riktig høyde slik at nødvendige låskasser med vridere og annet skulle få riktig plassering i forhold til høydekrav som gjelder for universell utforming. Dette fant vi hos spesialprodusenter, eksempelvis Molo og Sekelskifte, men jeg er usikker på hvor Veidekke endte med å kjøpe inn håndtakene fra, sier hun.

Fjellbirkeland forteller at prosjektet vurderte ombruk, men at det ikke ble prioritert.

– Det har dessverre vært lite ombruk på Hartvig Nissen. Opprinnelig hadde vi et forslag til å gjenbruke gamle takstoler som måtte rives som følge av råte på deler av treverket. Vårt forslag var at dette kunne deles opp å benyttes som kubbegulv i noen av dramasalene, men dette er en omfattende prosess som krever en ekstraordinær innsats fra både byggherre og totalentreprenør og ble derfor forkastet.

– Vi opplever at slike prosesser ofte strander tidlig i prosjektet og at det mangler gjennomføringsvilje. Gamle skapdører er likevel tatt vare på i forbindelse med innvendig riving. Vi holder på med en prosess nå for å bruke noen av disse dørene på nytt, men vet ikke om det blir noe av, sier Fjellbirkeland.

Hun mener det mest innovative i prosjektet har vært måten de samarbeidet med andre prosjekterende og leverandører knyttet til dørmiljøet. 

– På Hartvig Nissen skole hadde vi et veldig godt samarbeid med Robert Christoffersen fra Viam. Han var uvanlig opptatt av at alle faggrupper som er tilknyttet et dørmiljø skulle med tidlig i prosjektet. Han var også opptatt av at alle komponenter ble gjennomgått og det ble holdt tverrfaglige møter for å sikre kvalitet, funksjon og ikke minst estetikk. Dette er første gangen vi opplever så god oppfølging i et skoleprosjekt, og er en positiv utvikling vi verdsetter.

– Vi mener gode samarbeidsprosesser og gjensidig respekt for hverandres fag og oppgaver tilrettelegger for at vi sammen kan oppnå bedre resultater.  Slik kan man både bevare det historiske uttrykket og samtidig skape funksjonelle, teknisk oppdaterte og estetisk gode bygg som møter dagens krav, avslutter Fjellbirkeland.