.jpg)
I ti år har BIM vært et moteord i byggebransjen. Akkurat som så mange andre buzzwords er det nå så utvannet at det kan bety alt. Eller ingenting. Selve forkortelsen, BIM, sta?r for ulike ting avhengig av hvem du spør. Men hva er så BIM i praksis?
Artikkelen er skrevet av Coor
I ti a?r har BIM (Building Information Model) vært et moteord i byggebransjen. Akkurat som sa? mange andre buzzwords er det na? sa? utvannet at det kan bety alt. Og litt til. Eller ingenting. Til og med selve forkortelsen, BIM, sta?r for ulike ting avhengig av hvem du spør. Men hva er sa? BIM i praksis? I bunn og grunn handler det om a? bygge bygningen før den skal bygges, at man lager ulike simuleringer og ha?ndterer ulike typer informasjon. Vi pleier a? definere det som all informasjon om en bygning i hele dens livssyklus, sier Petter Bengtsson, administrerende direktør i techkonsernet Zynka. Per Bja?lnes, digitaliseringsstrateg i Tyre?ns, mener at det er strukturen som er BIM. Det er ikke nok bare a? bygge en 3D-modell av en bygning, ifølge ham. BIM er en bygningsinformasjonsmodell, der et objekt beskrives pa? en strukturert ma?te. Data og informasjon om objektet kobles sammen, sier Per Bja?lnes.
![]()
I ti a?r har BIM (Building Information Model) vært et moteord i byggebransjen. Akkurat som sa? mange andre buzzwords er det na? sa? utvannet at det kan bety alt. Og litt til. Eller ingenting. Til og med selve forkortelsen, BIM, sta?r for ulike ting avhengig av hvem du spør. Men hva er sa? BIM i praksis? I bunn og grunn handler det om a? bygge bygningen før den skal bygges, at man lager ulike simuleringer og ha?ndterer ulike typer informasjon. Vi pleier a? definere det som all informasjon om en bygning i hele dens livssyklus, sier Petter Bengtsson, administrerende direktør i techkonsernet Zynka. Per Bja?lnes, digitaliseringsstrateg i Tyre?ns, mener at det er strukturen som er BIM. Det er ikke nok bare a? bygge en 3D-modell av en bygning, ifølge ham. BIM er en bygningsinformasjonsmodell, der et objekt beskrives pa? en strukturert ma?te. Data og informasjon om objektet kobles sammen, sier Per Bja?lnes.
Eksemplet Karolinska i Sverige
Han var involvert i et av de første store BIM-prosjektene i Sverige: Karolinska Universitetssjukhuset i Solna. Da byggingen ble innledet for ti a?r siden, var begrepet temmelig nytt og Per Bja?lnes fleiper med at han ma?tte google forkortelsen for a? forsta? hva det handlet om. Under selve byggingen fantes det 3D- modeller av prosjektet, av alt fra hele bygningskomplekset til de ulike etasjene og de enkelte rommene. Pa? den ma?ten kunne man sikre at hvert rom fikk de rette egenskapene og det rette utstyret. Belysning, klimaanlegg og brannveier ble simulert under arbeidets gang. BIM-tenkningen ble ikke bare brukt under produksjonen, modellen ble ogsa? anvendt i virksomheten for a? strukturere f.eks. transporter og tidsplanlegging. Tidligere var BIM mer objektbasert; det vi gjorde var a? innføre tjenester som logistikk. Vi skapte en basisstruktur som fortsatt brukes i bransjen, sier Per Bja?lnes. I dag brukes BIM i prosjekteringsleddet i mange store byggeprosjekter. Det handler akkurat som i tilfellet med Karolinska Universitetssjukhuset Solna om a? koble 3D-modeller til informasjon om bygget, for pa? den ma?ten a? effektivisere samordningen.Meld deg på ITBaktuelts ukentlige nyhetsbrev her Kontakt oss når du har noe aktuelt vi kan skrive om
Arbeidet i sin begynnelse
Ba?de Petter Bengtsson og Per Bja?lnes mener at arbeidet fremdeles er i sin begynnelse. I en byggeprosess er det utrolig mange som er involverte, ofte med en svært lav modenhetsgrad na?r det kommer til IT og digitalisering, sier Petter Bengtsson. Na?r det gjelder effektiviseringer og produktivitetsøkninger, er byggesektoren ikke i nærheten av den reisen som produksjonsindustrien har gjort de seneste tia?rene. Det mangler en felles standard for BIM. Per Bja?lnes mener at staten ma? sette foten ned og si hvilken byggemodell som gjelder ved store anskaffelser. Parallelt med det ma? bransjen selv i samarbeid med store programvareprodusenter finne en felles vei fremover. Jeg pleier a? sammenligne det med da 3G kom, da man skulle bruke samme telefoner i hele verden. Da skjedde det noe, sier han.Henger 15 år etter mobiltelefonen
BIM er der mobiltelefonien var for 15 a?r siden. Da fantes det ulike systemer avhengig av hvor i verden du befant deg. Den som reiste til Asia eller USA, ble ofte nødt til a? klare seg uten telefon i ukevis. I dag er det ikke engang et spørsma?l; vi kan bruke de samme telefonene og appene over hele verden. Med BIM er vi enna? ikke der, sier Per Bja?lnes. Utbyggingen av 3G og 4G innebar en teknologisk revolusjon som fa? kunne forestille seg bare et a?rs tid før den slo gjennom med full kraft. En verden der de fleste ting kan utføres i telefonen uansett hvor du befinner deg fysisk. Ba?de Per Bja?lnes og Petter Bengtsson tror at et lignende utviklingstrinn venter rundt hjørnet ogsa? i bygge- og eiendomsbransjen. Med informasjon om hvordan personalet pa? en arbeidsplass bruker lokalene, kan man tilpasse bygningen til virksomheten, i stedet for omvendt.Kan bygge smartere og mer effektvt
Hvis vi som ingeniørbedrift fa?r tilgang til mer data, kan vi bygge smartere og mer effektivt. Vi behøver ikke a? tro, ettersom vi faktisk vet. Vi bygger pa? kunnskap, sier Per Bja?lnes. Den største delen av en bygnings livssyklus er ikke selve byggingen, men alle a?rene da den er i drift. Det er ogsa? der de største økonomiske og miljømessige gevinstene med BIM finnes. Derfor er forvaltningssiden neste store omra?de der BIM-modellen kommer til a? bli anvendt. Bygge- og eiendomsbransjen er den sektoren som kan gjøre mest for klimaet med minst innsatser. En kontorbygning utnyttes kanskje til 25 prosent, sier Petter Bengtsson. I forvaltningen kan man oppna? konkrete gevinster. Med en kunnskapsdatabase om alt som finnes i bygningen, kommer det til a? ta kortere tid na?r feil skal utbedres. Ved systematisk a? samle inn informasjon om hvordan lokalene brukes, er det mulig a? utnytte ressursene bedre. Hvis sluttbrukernes atferd kartlegges, er det mulig a? optimere energiforbruket, men ogsa? a? anvende arealene mer effektivt og tilby kundene flere tjenester. I dag er det vanskelig for en byggeier a? finne ut hvor man har lavest belegningsgrad. Jeg tror at fa? byggeiere vet hvilken bygning som presterer da?rligst driftsmessig, sier Petter Bengtsson.Heller ikke eiendomsbransjen langt nok med digitalisering
Eiendomsbransjen har pa? samme ma?te som byggesektoren ikke kommet sa? langt na?r det gjelder digitaliseringen, men teknologien kommer til a? sla? gjennom med full kraft ogsa? der. De tradisjonelle byggeierne utfordres allerede i dag av nye aktører som WeWork, som tilbyr delte kontorarealer for selvstendig næringsdrivende. Tidligere behøvde ikke byggeierne a? gjøre sa? mye med sin virksomhet. Na? ma? de spørre seg selv om hvordan de skal være relevante om ti a?r. Den som har mest kunnskap om sin bygning, kommer til a? vinne i det lange løp, sier Petter Bengtsson. Den største utfordringen na?r det gjelder BIM for eksisterende bygninger, er, i tillegg til datainnsamlingen, det lange tidsperspektivet. Hvis du skal forvalte en bygning i 50 a?r, ma? du forvalte den digitale kopien like lenge. Hvis du ga?r 50 a?r tilbake i tid, forsta?r du hvor vanskelig det er a? vite hva man skal satse pa?, sier Petter Bengtsson. Fakta til slutt: 60 milliarder... sa? mye penger ville man kunne spare med mer effektiv kommunikasjon i bygge- og forvaltningsprosesser, ifølge en undersøkelse utført av Svensk Byggtja?nst.Kontakt oss når du har noe aktuelt vi kan skrive om Meld deg på ITBaktuelts ukentlige nyhetsbrev her
.jpg)
