Over halvparten av offentlige virksomheter bruker nå KI – men omstillingen uteblir

Kunstig intelligens blir en del av hverdagen

Norge har lenge hatt svært gode forutsetninger for å ta i bruk kunstig intelligens. Vi har tilgang til store datamengder, høy digital modenhet og en befolkning med høy tillit til myndighetene. Likevel har vi ligget bak mange andre land i faktisk bruk av denne teknologien i offentlig sektor.

Nå har utviklingen skutt fart og godt over halvparten av offentlige virksomheter melder at de har tatt i bruk KI-løsninger. Bruken spenner fra enkle chatboter som avlaster ansatte, til mer kompliserte løsninger som oppsummerer høringssvar, gir beslutningsstøtte eller automatiserer deler av saksbehandlingen. 

Store gevinster – men få realiserer dem

Godt over halvparten av offentlige virksomheter opplever at kunstig intelligens gjør jobben raskere og dermed frigjør tid. Særlig rutinepregede og tidkrevende oppgaver som å behandle høringssvar, oppsummere rapporter og automatisere enkle beslutninger kan med denne teknologien gjennomføres mer effektivt. Men gevinstene i kroner og øre uteblir. Bare én av fire virksomheter sier at de faktisk har klart å kutte kostnader eller redusere ressursbruk ved hjelp av KI.

Med strammere offentlige budsjetter må KI bidra til å omstille og frigjøre ressurser der vi trenger det mest. IT i praksis mener det er viktig at virksomhetene fremover prioriterer oppgavene der gevinsten er størst og sørger for at teknologien blir en naturlig del av arbeidsprosessene. Bruken av KI kan ikke være avhengig av enkeltansatte eller ildsjeler, men må bli en del av måten virksomheten jobber på.

«Etter flere år med systematisk digitaliseringsarbeid i kommunal sektor, ser vi nå at stadig flere kommuner og fylkeskommuner tar i bruk KI. Det gir oss mulighet til å levere bedre, raskere og mer tilpassede tjenester til innbyggerne. Framover blir utfordringen å nyttiggjøre oss KI til å omstille oss og frigjøre ressurser til der vi trenger det mest. Det vil kreve god forankring i ledelsen og samarbeid mellom tjenester, mellom kommuner og fylkeskommuner og målrettet felles innsats på tvers av sektorer og forvaltningsnivå", sier Kristin Weidemann Wieland, områdedirektør for forskning, innovasjon og digitalisering i KS.

«Undersøkelsen viser at virksomhetene er godt i gang med å ta i bruk kunstig intelligens, men at vi fortsatt har en vei å gå for å kunne realisere gevinster og synliggjøre effekter. Digdir jobber med å lage oversikt over og løfte frem prosjekter med stort gevinstpotensial, som kan spare samfunnet for tid og penger, samtidig som vi skaper bedre tjenester for innbyggerne», påpeker Guri K. Lande, avdelingsdirektør i Digdir. 

 "At syv av ti offentlige virksomheter nå bruker KI, viser at vi har passert et viktig vendepunkt. Norsk offentlig sektor har en unik digital modenhet og tillit å bygge på. Neste skritt er å gå fra enkeltløsninger til en mer helhetlig tilnærming for å sikre at Norge ikke bare bruker KI, men også lager produkter og tjenester vi kan selge internasjonalt», sier Øyvind Husby, administrerende direktør i TEK-Norge

Tillit og suverenitet skaper usikkerhet

Potensialet i kunstig intelligens er størst når teknologien brukes til å endre hvordan tjenester leveres. Det forutsetter høy grad av tillit fra innbyggerne. Samtidig som den generelle tilliten til offentlig sektor er på 70 prosent, viser IT i praksis at bare halvparten har høy tillit til at digitale løsninger fra det offentlige ivaretar personvernet deres.

Vi lever i en verden der geopolitisk uro, daglige cyberangrep og et globalt KI-kappløp utfordrer innbyggernes tillit. Et stort flertall av ansatte i offentlige virksomheter er usikre på hvilke verktøy og plattformer de kan bruke, hvilke tjenester KI kan brukes til og hvordan de skal balansere effektivisering med etiske og juridiske hensyn samt nasjonal kontroll.

Mangelen på tydelige avklaringer om hvordan Norge skal ivareta digital suverenitet og hvilken rolle KI skal ha i offentlige tjenester, gjør at flere virksomheter fortsatt sitter på gjerdet. IT i praksis peker på behovet for en tydeligere nasjonal retning som kan redusere usikkerhet, gi forutsigbarhet og samtidig legge til rette for en bredere demokratisk diskusjon om hvordan vi ønsker at KI skal brukes, særlig i offentlig sektor.

"Undersøkelsen bekrefter at mangel på veiledning fra myndighetene og usikkerhet knyttet til etikk, personvern, sikkerhet, regelverk og valg av verktøy står i veien for mer utstrakt og effektiv bruk av KI i offentlig sektor. Dette er utfordringer som Digdir nå jobber med å løse gjennom etableringen av KI Norge. KI Norge opprettes som en nasjonal arena for innovativ og ansvarlig bruk av KI, på oppdrag fra Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet," avslutter Andreas Rafaelsen, avdelingsdirektør i Digdir

Om IT i praksis