EM Systemer har hatt stor framgang ved blant annet å gi norske skoler bedre energistyring. Formelen for framgang har vært å utvikle egne systemer tilpasset kundene. Erfarne fagfolk i administrasjonen og unge fremadstormende krefter på service og datautvikling har vært en god kombo. En sterk gründerånd og eierskap har vært god å ha ved motgang. Øyvin Wold husker godt den første PC-en som vi kjøpte, det var en Profex 286, den hadde 16-bits mikroprosessor og ble lansert i 1982. Det var en mygg i forhold til dagens maskiner, men myggen hadde det som skulle til for å utvikle den første programvarer for energistyring.

Traff tidsånden på 1980-tallet

Seks år tidligere hadde Øyvin og Ragnar startet elektrobedrift, som senere skulle utvikle seg til et spesialfirma innen skreddersydd bygningsautomasjon, i dag med 54 ansatte og 80 millioner i omsetning. -  Mot slutten av 1980-tallet begynte dette med energistyring å bli aktuelt. Ragnar Aase og jeg traff tidsånden. I 1992 antok vi at det var ca 3500 skolebygg i Norge med behov for energistyring, forteller Øyvin Wold, daglig leder i EM Systemer i Bergen. I dag 30 år senere, i 2022, har selskapet ansvar for rundt 3500 systemer i bygg i Norge og Sverige. - Vi kom fra elektrobransjen og hadde kunder innen skipsindustrien, offshore og bygg. Vi hoppet ut av balletten og begynte å se på hva som fantes for byggautomatisering. Og det var tynt!  Vi tenkte at her var det mulig å konkurrere på både pris og ytelse. PLS var nettopp oppfunnet og vi begynte å jobbe med å sette den opp mot en PC. Det første vi gjorde var å installere effektregulering. Anleggene hadde fått nattsenking med klokker, men alt de sparte på energi tapte de på effektleddet, forteller Øyvin.

Brettet opp ermene og utviklet teknologi for energieffektivisering

I april 1992 ble EM Systemer AS registrert, ermene ble brettet opp og alle krefter gikk inn på å utvikle teknologi for energieffektivisering. - Vi utviklet et eget Scada-system med våre egne undersentraler og feltutstyr. Her fikk vi opp visualisering for SD-anlegg skreddersydd for det nordiske markedet. Serverne inneholdt alle  funksjoner og muligheter som trengtes for å drifte bygg på en effektiv og energismart måte, forteller Øyvin. Øyvin Wold i kjent stil fra Eliaden på 90 tallet. Foto Privat[/caption] Systemet slo an og ble en suksess. Virksomheten ble støttet av både NVE og Norges forskningsråd, som uttalte at dette var første gangen noen hadde presentert et opplegg som var ferdig utviklet. -Eliaden -96 ble et stort skritt videre da vi introduserte vår egen versjon av Windows 95, og livet ble litt enklere på utviklingssiden. I tillegg til hovedkontor i Bergen ble det avdelinger i Oslo og Trondheim.  

Valg av rett folk er suksessformelen

En viktig del av suksessformelen har vært å velge rett folk til oppgavene. - På den utførende delen har vi foretrukket elektrikere. De kan bygg, og gjør jobben trygt og sikkert så vi kan gjøre det meste. Det andre er ingeniørkompetanse, sivilingeniører og programvareutviklere. I dag har vi 7-8 med høy kompetanse i egen utviklingsavdeling, i tillegg har vi et team i India som hjelper oss med utviklingsoppgaver. En viktig del av opplæringen har vært å få elektrikerne over på automasjon, noe man har løst med intern kursing på egne systemer. - Som de fleste andre har vi jo et spesifikt produkt vi jobber ut i fra. Når vi tar inn en lærling, som en automatiker, da blir han en automatiker med EM Systems produkter. Derfor velger vi ofte å ta inn ferdige elektrikere og gi de påfyll i våre systemer. Passer det ikke etter en tid, kan de begynne som elektrikere igjen, de har noe å falle tilbake på. En automasjonslærling hos oss kan nok ikke så lett brukes i en annen sammenheng, sier Øyvin, som stadig har behov for nye folk.

Grunntanken er energistyring og kostnadskontroll

Blant kundene er det særlig kommuner, der målsetting om energisparing står høyt på menyen. - Rundt Bergen har vi alle kommuner, vi har fylkeskommunen Vestland med store skoler og Bergen kommune med over 100 installasjoner, mest skoler og barnehager. Øygarden kommune har over 30 bygg. I bygg med lav brukstid er det mest å spare, det er som kjent 8760 timer i et år, og en skole brukes kanskje bare i 1750 timer, da er det 7000 timer der bygget står tomt, det er her det er mye å spare på energistyring. Hele grunntanken i virksomheten har vært energistyring og kostnadskontroll og med dagens energipriser er det mer aktuelt enn noen gang. - Jeg hørte jo om en kommune hadde gått skeis med 16 millioner i ekstra strømkostnader første halvåret,  og det river kommunebudsjettene i stykker, så jeg forstår egentlig ikke hvorfor det ikke er mer fokus på drift. De forteller oss imidlertid at de ikke har penger til det de ønsker seg. De har for lite penger til driften, men betaler strømregninga. Investeringsbudsjettet er ofte for lite og snevert i forhold til viljen til å kunne spare, og mange kommuner har fremdeles mange bygg som er dårlig energistyrt. Og så lenge systemene halter, får de ingen penger. Og i dag er dette fryktelig dyrt for skattebetalerne, understreker Øyvin.

Solgte bedriften, måtte kjøpe den tilbake

Men det har også vært tunge tak. I 2007 ble selskapet solgt, og Øyvin jobbet som konsulent for å hjelpe det videre. - Det gikk frem til 2016, da gikk det helt skitt. Da ringte de fra Sverige, og lurte på om jeg kunne komme og overta igjen. Jeg sa ja til det. Kjøpte tilbake butikken sammen med Ragnar Aase, og noen nøkkelpersoner. Da var det store underskudd, og alt var bare kaos, 110 ansatte, måtte go back to basic, 2018 stod vi igjen med bemanningen vi har i dag og vi begynte å komme ovenpå. Før Covid skjøt det fart, og så kom Covid 19 med vanskeligheter. Bedriften er gjeldfri, og vi tjener litt penger hver dag. I 2022 er vi nok tilbake på det gode gamle sporet. Stian Garmann Oestreich følger opp et av de tekniske anleggene.[/caption] Nå er det IoT som er in, og for tiden er man i ferd med å integrere Philips(Signify) sitt nye lysstyringssystem med SD-anlegg. -  Dette blir en ny milepæl i vår portefølje, fordi vi er tett på utviklingen og har kapasitet, så kan vi tilpasse oss raskere enn mange andre. Et bygg i Namsos skal ha Signify på lys. Det skal ligge noen følere ute i skyen, så skal du hente disse dataene, og kjøre noen io-er på de, vi gjør som kunden sier. Vi liker best kabel, fordi det er trygt og sikkert. Når den først er lagt der, så ligger den der de neste 40 årene. Når det gjelder framtiden blir nok grensesnittene for kommunikasjon i feltbus systemene mindre betydningsfulle. Folk har begynt å spørre om API for å få ut informasjon. Vi har mange bedrifter som henter ut API i vårt system for å kunne styre etter. Uansett om Google, Microsoft eller hvem det måtte være kommer med noen gode plattformer på et overliggende nivå, så må vi gjøre jobben nede i bygget. Det er der vi er gode. Så får andre slåss om den store kaken som kommer i fremtiden. Og den kommer! Garantert, sier Øyvin Wold, daglig leder i EM Systemer.