Vi når ikke målene om reduksjon av klimautslipp mot 2030/2050 med teknologi alene. Det nevnte Geir Teigo i en samtale jeg hadde med ham. Jeg digger teknologi, men bare som et verktøy i verktøykassa.  Vi må ha robuste, smarte løsninger som varer. Ha systemer som fungerer som tiltenkt. I automatikkbransjen skjer det endringer, det er de som er fremoverlente og tenker nytt.

Nå sitter mange på hver sin tue. Store rådgiverne har sine huber, det samme har de store eiendomsbesitterne. Topplederne har sitt eget fora. Det blir mye prat. Jeg tenkte for en tid tilbake at vi små rådgiverfirma må gjøre det samme. Men hei, da er vi like. Så hvordan skal vi jobbe sammen, åpent? Vi som er rådgivere er mer enn bare rådgivere. Samme som at Geir Teigo er mer enn teknisk sjef. Vi er HUMAN BEINGS. Jeg ønsker at vi kan utfordre hverandre.  Men da må stoppe opp, og sette av tid. Kan vi senke skuldrene litt, tørre å tenke litt nytt, gjøre hverandre gode. Jeg tenker ikke på enda en konferanse. Med de samme foredragsholderne som tidligere.  ITB brukerforum er et godt tiltak for inspirasjon. Vi trenger enda mer. Roar Smelhus og jeg vil invitere til en felles dugnad.

Vi gjør ingen endring fordi det et ubehagelig. Det er menneskets natur. Vi unngår det ubehagelige, lengst mulig.

Jeg innledet med at teknologi alene ikke er nok for å nå målene. Bærekraft = sosiale forhold + miljø + økonomi. Det er komplisert. EU har redusert utslipp med 30 prosent siden 1990, Norge 4.6 prosent i samme periode. Men dette er bare klimagasser. Norge har historisk ikke vært frempå innen bærekraft. Implementeringen av The European Green deal pågår, i EU. For å få radikale endringer, må radikale handlinger til. På en gang. Det blir en tsunami i EU. Hva velger Norge å implementere?

Vi trenger ikke vente på en tsunami, se på forbruket vårt. Vi forbruker 50 prosent mer enn gjennomsnittet av resten av Europa. Vi gjør ingen endring fordi det er ubehagelig. Les det en gang til. Vi gjør ingen endring fordi det et ubehagelig. På lik linje som at du unngår de ubehagelige oppgavene som venter deg på jobb og hjemme. Datteren min på 23 sa; jeg alene kan ikke gjøre noe forskjell, vi må vente på myndighetene. Det kan vi ikke. Skal vi få til bærekraft må vi også tørre å se inn i oss. For å få mer bærekraft kan det være fornuftig å kjenne på verdiene våre. Jeg kjøper brukte sko og klær. Tatt årets flytur, den ene. Jobber med mot, og å være tilstede i livet.  Gjøre små grep i hverdagen. Kanskje ikke så mye, men godt nok. Selv fråtser jeg i bøker som omhandler bærekraft, om å bli sin beste venn. Og det kjennes godt. Meningen med livet, mener jeg, er ikke forbruk. Vi trenger å få frikoble økonomien fra forbruk.

Vi kan ikke stanse et stort tankskip i løpet av 10 meter. Hadde vi stanset all forurensning i morgen, så ville ikke det ha stanset det som skjer nå. Temperaturen vil øke, men kan vi bidra til at temperaturen øker 2 grader og ikke 3, så er det en seier. Skremmende, men reelt.

Nå tenker du at det blir mye negativt her. Men ta det med ro; vi overlever. Det jeg forsøker å si er at vi må begynne å tenke ut av boksen. Og begynne med oss selv. Hva kan du gjøre?

Er du personlig fornøyd med å være på samme sted om ti år? For det blir du, om du fortsetter som i dag. Du har kraften i deg, til å sette deg, og nå, hårete mål.