– Hensikten med Sykehusbygg er å gjenbruke nisjekompetanse på sykehusprosjekter. Dette er kompetanse på alt fra utformingen av sykehuset, plassering av sengerom, klinikker og operasjonshaller til oppsett av IKT-løsninger og tekniske anlegg. Tekniske anlegg kan være adgangssystemer, innbruddsalarmer, logistikksystemer, vareheiser, automatiske traller og mange andre automasjonssystemer og anlegg. Sykehus er noe av det meste komplekse vi har av bygninger i landet, sier Indreråk.

Sykehusbygg HF ble stiftet i 2014 med alle de fire helseregionene som eiere. I dag har foretaket omtrent 200 ansatte og fungerer som byggherre på vegne av helseforetak eller helseregioner. Sykehusbygg håndterer alle sykehusprosjekter over 500 millioner kroner. 

Lang planleggingsperiode

Han forteller om en planleggingsperiode for sykehus på opptil tre år. 

– Under den første perioden på IKT-siden begynner vi med etablering av en planleggingsgruppe med representanter fra helseforetakets IKT-miljø og den regionale IT-leverandøren, enten Sykehuspartner, Hemit eller Helse Nord IKT. Planleggingsgruppen har som oppgave å bestemme hva man skal ha av IKT, hvem som skal levere det og hvordan det skal finansieres. 

– Utover dette ser vi på hva man ønsker å oppnå, ambisjonsnivå, samt regionale og lokale strategier og forutsetning. Alt dette jobbes gjennom i fellesskap før det etableres en kalkyle og et estimert budsjett for leveransen.

– I dag har vi også krav om at alt fra stikkontakter og møbler til datapunkter skal modelleres i BIM som en digital tvilling før man setter spaden i jorda. I planleggingsfasen, eller tidligfasen, har vi utarbeidet et malsett som forenkler disse prosessene, sier han. 

Mange leveranser og grensesnitt

Indreråk forteller at et komplett sykehus kan ha opptil 50 IKT-leveranser og omtrent 200 grensesnitt mellom ulike anlegg.

– Det faste datanettverket er selve bærebjelken for hele IKT-leveransen. Her sparer man ikke på noe og kjøper det beste på sikkerhet, redundans, stabilitet og hastighet. En annen viktig leveranse er det trådløse nettet. Siden det er vanskelig å få mobildekning i tette passivhus med veggene fulle av ledninger og teknologi må vi også ha 5G-nett. I tillegg har vi pasientsignalanlegg, overfallsalarm, telefonisystem og mye annet. Det er mange grensesnitt mellom IKT-anleggene, men også mot alt det som har behov for data i sykehuset, eksempelvis medisinteknisk utstyr, tekniske anlegg som heiser, dører, vogner, rørpostanlegg, adgangssystemer og automasjonsanlegg. Med opptil 50 IKT-leveranser jobber vi derfor mye med å planlegge og avklare omtrent 200 grensesnitt. Dette er en stor del av leveransen vår. På toppen av det hele kjøres det omtrent 1000 dataprogrammer som må tilpasses, men dette er en forvaltningsoppgave som andre har ansvaret for.

– Vi har egne prosjektledere som følger opp alle leverandørene og passer på at de får underlaget de trenger. Det kan være avklaring av enkle grensesnitt som oppsett av nettverk, åpne og sikre soner, brannmurer til mer avanserte grensesnitt. Alt dette må avtales, følges opp, implementeres og testes før man flytter inn. Vi kaller dette grensesnittarbeid, noe som også gjør det enklere for de andre tekniske fagene å forstå våre skisser og planer.

– De siste årene har vi utarbeidet et grundig malverk og tilhørende sjekklister for hele prosessen for å unngå at vi glemmer ting. Det skal jeg innrømme har skjedd tidligere, sier Indreråk.

Vurderer forløpende ny teknologi

Som andre i byggenæringen er også Sykehusbygg opptatt av sensorer og ny teknologi, men da tilpasset sykehusenes behov.

– Vi har allerede ulike sensorer for bevegelse, pusting, søvn og annet for pasientene. Avdelingen min er opptatt av å finne sykehusteknologi som gir verdi for ansatte og pasienter, ikke så mye med tradisjonelle sensorer for bygg. Det har andre avdelinger ansvaret for.

– Vi følger med på hovedtrendene og anskaffer oss kunnskap om løsninger som kan bety noe for ansatte eller pasienter. Vi har også «Nettverk for sykehusteknologi» som jobber med IKT, teknologi og utstyr i sykehus. De samlet nettopp alle de norske leverandørene av sensorer for å se hva som kan leveres. Videre jobber vi internt med vurderinger for å se hva som vil fungere beste for sykehusene. I tillegg har sykehusene, helseforetakene og helseregionene egne IT-strategier, handlingsplaner og «roadmaps» som vi forholder oss til. Det kommer stadig nye behov og forutsetninger som vi må finne løsninger på.

– Vi er også på jakt etter nye ting og har hatt turer til Finland som ligger langt foran oss på sykehus. Selv om miljøet i Norge er relativt oversiktlig, dukker det stadig opp nye leverandører. Nå skal vi snart levere en ny plattform for pasientvarsling, digitalt tilsyn, fallalarm, kollegavarsling og lokalisering av personer og utstyr. For oss handler det om å forbedre kompetansen i hvert prosjekt og forløpende gjør vurderinger av hva som fungerer best, sier han.

Gjennomføring, testing og oppfølging

Indreråk forteller at det også er mye arbeid forbundet med gjennomføring og overlevering.

– I gjennomføringsfasen er prosjektteamet veldig viktig. Det handler om å samarbeide mot et felles mål basert på tillit. Samtidig må alt følges opp og løses underveis. Når man kommer til driftsfasen, er det veldig mye testing. Vi tester alt fra telefoner og nettverk til de medisinske systemene. Alt som kan testes må testes.

– Vi gjennomfører også integrerte funksjonstester med egne prosesser og malverk, kalt suksessiv ferdigstillelse. Dette er aggregerte testnivåer som gjør at vi kan teste mange løsninger sammen. Til slutt har vi en total-test av alt. Testperioden kan være opptil et halvt år, før man går over til prøvedrift og til slutt klinisk prøvedrift. Vi er også inne i en mellomfase, eller beredskapsperiode, hvor vi følger opp ting i den reelle driften. Etter dette har vi bare ansvar for oppfølging av garantier og reklamasjoner

– Jeg har vært med på å fylle sykehus med liksom-pasienter for å teste ulike anlegg før åpning. Under klinisk prøvedrift kan vi blant annet ha operasjon av gris på operasjonssalen. Det er viktig å teste operasjonssalen før man begynner med et menneske, avslutter Indreråk.